Etter et krevende år leverer norske bønder historisk høy kornproduksjon og stor andel matkorn. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) takker.
– Dette er ikke pengebingen, men det er kornbingen, sier finansministeren til NTB.
Han står til knærne i byggkorn på Kløfta Mølle i Akershus og er svært begeistret. Norske bønder ser ut til å ha fulgt regjeringens oppfordring om å dyrke matkorn i år.
– Når det er så mye usikkerhet rundt oss på verdens matvaremarked, så er det bra at Norge trenger å kjøpe en mindre andel av kornet ute i verden. Det var noe av målet, og grunnen til at regjeringen gikk ut som vi gjorde i vår, sier Vedum, som selv har vært gårdbruker i en årrekke.
Vedum mener det er første gang siden 2. verdenskrig at regjeringen aktivt gikk ut og oppfordret bøndene til å så korn som kan brukes til mat. Dette er vanligvis mer risikofylt og dyrere for bøndene, men regjeringen lovet allerede i vår at de ville kompensere for dette i jordbruksoppgjøret.
Den siste kornprognosen
, som kom tirsdag, viser at andelen matkorn ligger på 70 prosent for hvete, mot 57 prosent i snitt de siste fem årene. I fjor var nivået på 75 prosent. Matandelen for rug er på 47 prosent, mot 34 prosent de siste årene. Dette i et år preget av høye kostnader.
I tillegg ser totalproduksjonen ut til å bli 14 prosent høyere enn snittet de siste fem årene.
– Bøndene har virkelig sådd med hjertet og tatt risikoen i et særdeles krevende år. Kostnadene har vært helt vanvittig. Hvis vi først skulle få et sånt kornår, var det «just in time», sier nestleder Arne Elias Østerås i Felleskjøpet til NTB.
Østerås viser finansministeren rundt på Kløfta Mølle, hvor de merker trøkket. Leveransene strømmer inn fra kornbønder i distriktet.
– På Østlandet har vi tatt imot nesten 150.000 tonn på en uke. Det har vi aldri sett før. Det er kombinasjonen av veldig gode forhold og god kapasitet. Folk har gått dag og natt for å klare å ta imot alt, sier Østerås.
– Blir det ny rekord?
– Det tør vi ikke si. Det er et historisk godt kornår, men om det blir rekord tør vi ikke si ennå, sier han.
På Østlandet er man over toppen når det gjelder innhøstingen av kornet, men i Trøndelag er sesongen litt senere, og toppen er ennå ikke nådd.
Mens kornet strømmer inn i kornbingene, strømmer også gassinntektene inn i den norske pengebingen som aldri før. Det blir allikevel et stramt statsbudsjett, har Vedum gjentatte ganger varslet.
Inflasjonen er skyhøy, og de økonomiske utsiktene er usikre – også for bøndene. Blant annet er gjødselprisene nærmest direkte knyttet opp mot gassprisene. Den norske gjødselprodusenten Yara er Europas største industrielle gasskunde.
– Gjødselprisene er et problem i hele Europa. Men dette er i utgangspunktet fanget opp i jordbruksoppgjøret, sier Vedum.
Han vil ikke love noen ekstrabevilgninger til bøndene i statsbudsjettet, som legges fram 6. oktober. Heller ikke ekstra strømstøtte til grønnsakprodusenter som sliter.
For mens kornbøndene på Østlandet rapporterer om gode tider, har andre bønder latt gulrøttene råtne fordi de ikke har råd til strøm til lagring.
– Det er nok ikke veldig store volumer i sum. Men for den enkelte produsent er det selvfølgelig krevende, og det er ingen ønsket situasjon, sier Vedum.
Dagens strømstøtteordning for bøndene dekker bare forbruk opp til 20.000 kWh i måneden.
I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å bygge opp beredskapslagre for korn, men heller ikke dette vil Vedum røpe om har fått plass i budsjettet.
– Grunnarbeidet skjer nå. Det kommer til å komme nye vedtak på videre framdrift på det framover, sier finansministeren.
Østerås i Felleskjøpet påpeker at selve kornproduksjonen også er viktig for beredskapen.
– Det viktigste er jo å ha god norsk, løpende produksjon. Det klarer man nå, sier han.
(©NTB)
