Det har vært uvanlig lite nedbør på Sør- og Østlandet det siste året. De siste tolv månedene er de tørreste på 21 år, ifølge Meteorologisk institutt.
– Det er bare to tidligere år vi har observert mindre nedbør de siste 30 årene. Det var i 2003 og 1996 på Sørlandet, og 1996 og 1991 på Østlandet, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.
I resten av landet har det hydrologiske året vært vått, og særlig i Nord-Norge og Midt-Norge. Sistnevnte fikk den høyeste registrerte nedbørsmengden.
Det hydrologiske året avsluttes i månedsskiftet august og september.
Det er uvanlig lite nedbør siden høsten 2021 som har ført til svært lav grunnvann- og vannstand i flere elver og innsjøer på Øst- og Sørlandet i vår.
Til tross for at det har vært noe påfyll til grunnvann og vannmagasiner lokalt, har de høye temperaturene i sommer og lite nedbør holdt det tørt i store deler av Sør-Norge.
– Situasjonen i starten av september er preget av lav eller svært lav og synkende grunnvannstand i store deler av Sør-Norge. Det lave grunnvannsnivået gir også lavere tilsig av vann til elver og vannmagasiner, sier hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i Noregs vassdrags- og energidirektorat.
Når det gjelder vannkraftproduksjon, regner det normalt 360 millimeter i september og oktober i de sørlige prisområdene (N01, N02 og N05), og ved inngangen til denne uka var det et nedbørsunderskudd på 320 millimeter i september og oktober.
– For å ta igjen for det tørre året må det regne cirka dobbelt så mye som vanlig fram til snøen legger seg, sier Hisdal.
Hun trekker samtidig fram at NVEs analyser viser at det vil være nok strøm gjennom vinteren. NVE presiserer at hvor mye vann som er i magasinene, ikke kun avhenger av hvor mye vann som renner inn, det kommer også an på hvor mye kraft som blir produsert.
