Kun to dager etter at hun ble statsminister, skal Liz Truss legge fram en plan for å løse Storbritannias dype energikrise. Men hvem skal egentlig betale?
– Statsministeren ikke har noe valg – hun må fryse energiprisene. Det blir ikke billig. Og det politiske valget er: hvem skal betale, spurte Labour-leder Keir Starmer da han onsdag grillet statsminister Liz Truss i spørretimen i Underhuset i det britiske parlamentet. Dermed var den store debatten i gang.
Det har gått fort etter at Truss ble innsatt av dronningen som statsminister på Balmoral slott i Skottland tirsdag.
Senere samme dag var regjeringen klar, onsdag møttes de til sitt første møte, og torsdag skal statsministeren legge fram en omfattende energiplan, som trolig inneholder en form for makspris på vanlige folks strømregninger.
– Lekkasjene tyder på at det kan koste opp mot 100 milliarder pund. Et voldsomt beløp. Samtidig lover Truss skattelette. Så da må hun vel ta opp et kjempelån for å få dette til å gå opp, sier Trine Andersen, redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no,
til NTB.
Nettopp finansieringen av krisetiltakene var tema da Truss ble grillet av opposisjonen for første gang som statsminister. Labour-lederen refset henne for å ikke innføre skatt på superprofitt for energiselskaper, som håver inn penger på de høye gass- og strømprisene.
– Beregninger viser at energiselskapene vil tjene 170 milliarder pund i superprofitt de neste to årene. Sier hun virkelig at hun bare vil la denne store ekstraprofitten ligge på bordet, og heller la arbeidsfolk betale i tiårene som kommer, spurte Starmer.
Truss har gjort det klart at hun vil stimulere britisk økonomi med omfattende skatteletter, noe hun mener vil skape flere arbeidsplasser og tiltrekke seg investeringer. Men hun har møtt kritikk for om dette er rett medisin, når vanlige folk sliter med svært høye levekostnader og energipriser.
– Familier og offentlige tjenester trenger hver eneste penny de kan få. Hvordan i all verden mener hun at dette er riktig tidspunkt for å beskytte profitten til Shell og gi Amazon skattelette på, sa Starmer i spørretimen.
Men energiprisene er langt ifra Truss’ eneste problem.
– Hun har en innboks full av utfordringer, sier Andersen, som har skrevet en artikkel
om nettopp dette.
Hun trekker blant annet fram helsevesenet og sosialtjenesten.
– Det er en kjempestor krise i det britiske helsevesenet etter koronaen. Seks millioner briter står i helsekø. Ventetiden på ambulanse har vært oppe i flere timer, og selv etter at man blir hentet av ambulanse, kan den bli stående i timevis utenfor sykehuset før man får behandling, sier hun.
I tillegg har det vært en rekke streiker over hele landet, og lite tyder på at det vil avta dersom Truss går i gang med kraftig konservativ politikk.
– Det kan bli en skikkelig streikevinter.
Truss befinner seg langt til høyre i Det konservative partiet. Da hun tirsdag presenterte sin regjering, fikk den oppmerksomhet for mangfoldet: Ingen hvite menn besitter de fire høyeste rangerte posisjonene i regjeringen.
Men et annet tydelig signal, er at alle tilhengerne av Rishi Sunak, som kjempet mot Truss om statsministerjobben, er tuppet ut av regjeringen. Tilbake er kun hennes lojale støttespillere.
På én side kan det være en fordel for samarbeidet innad, men det kan også bli et problem for den nye statsministeren.
– Hun har to hovedoppgaver. Den ene er at hun som statsminister må få landet gjennom den verste økonomiske krisen på 40 år. Den andre er at hun som partileder må forene et sterkt splittet parti. Hun må ivareta begge rollene, påpeker Andersen.
Linjen Truss har lagt seg på, ved å holde fast ved sin fløy, kan stå i veien for å samle partiet.
– Det vanlige når det er to kandidater som kjemper om statsministerjobben, er at man inviterer inn motkandidaten i regjeringen. Og gjerne også noen andre motstandere. I stedet for å prioritere å forene partiet, sender hun et klart signal om at «her satser jeg bare på mine egne», sier Andersen.
Heller ikke Boris Johnson tok inn noen av motstanderne da han dannet regjering. Under hans ledelse økte splittelsen i partiet, men Truss hyllet ham likevel da hun holdt sin første tale til nasjonen tirsdag.
– Boris Johnson leverte brexit, covid-vaksinene og sto opp mot russisk aggresjon. Historien vil regne ham som en enormt betydningsfull statsminister. Jeg er beæret over å ta dette ansvaret i en svært viktig tid for landet, sa Truss.
Hun varslet samtidig at hun skal få landet på rett kjøl.
– Jeg er sikker på at vi sammen kan ri stormen av, vi kan gjenoppbygge økonomien vår, og vi kan bli det moderne, briljante Storbritannia som jeg vet vi kan bli, sa Truss, som har enorme utfordringer foran seg, ikke minst når det gjelder den tosifrede inflasjonen.
(©NTB)
