I et lekket notat foreslår EU-kommisjonen å sette et pristak på «billigprodusert» kraft og fordele overskuddet på forbrukere. Men strømprisen forblir like høy.
EU-kommisjonen har flere hastetiltak på tegnebrettet før neste ukes krisemøte mellom EU-landenes energiministre. Blant tiltakene kommisjonen nå vurderer, er å innføre et pristak på elektrisitet produsert i visse typer kraftverk.
Det kommer fram i et lekket utkast omtalt av flere medier fredag.
Pristaket skal gjelde for det kommisjonen omtaler som «inframarginal» kraftproduksjon, det vil si kraft produsert på billigere kilder enn gass – for eksempel vindkraft eller solkraft.
All inntekt over pristaket skal brukes til å «finansiere tiltak som direkte senker kostnadene for utvalgte forbrukere», skriver kommisjonen. Notatet er blant annet gjengitt av Politico, som omtaler forslaget som et «Robin Hood-tiltak» for energimarkedet.
I tillegg skal strømsparingstiltak få ned forbruket.
Det er altså snakk om en slags omfordelingsmekanisme, forklarer kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema.
– Strømprisen blir som den ellers ville vært, men inntekten som tidligere tilfalt kraftprodusenter blir omfordelt og for eksempel gitt som strømstøtte til forbrukerne.
Hvordan denne støtten vil se ut, fremstår imidlertid uklart, påpeker han.
Forklaringen på at strømprisen forblir den samme, er at det i energimarkedet er den dyreste teknologien brukt i kraftproduksjon som bestemmer prisen. For tiden er det gass, som altså er utelatt fra kommisjonens forslag.
Når strømprisen er såpass høy som den er nå, blir fortjenesten desto større for kraftprodusenter som bruker billigere teknologi. Det er overskuddet herfra kommisjonen nå foreslår å fordele.
– Det EU-kommisjonen prøver på, er å ikke gripe inn i markedet, sier Rennesund.
Han mener forslaget er godt, selv om gassprisen og strømprisen forblir den samme.
– Gassprisen bør være høy når det mangler gass. Her er poenget å ta noe av «superprofitten» som kommisjonen mener enkelte produsenter sitter igjen med og bruke den til å hjelpe forbrukerne.
Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue hadde på sin side håpet at EU-kommisjonen ville gå hardere til verks.
– At dette fører til noe kortsiktig kutt i strømprisen har jeg ikke tro på. Da må du ha et pristak på gassprisen, sier Lilleholt.
Spania og Portugal er blant landene som har gått for en sånn type løsning. Der subsidieres gass brukt til å produsere elektrisitet i kraftverkene. Det har ført til langt lavere strømpriser.
Men å senke prisen på gass kan også ha utilsiktede konsekvenser, påpeker Lilleholt.
– Det vil trigge et høyere forbruk og mer gass til å produsere strøm, sier han.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hittil vært sparsommelig med detaljer om hvordan krisetiltakene for energimarkedet vil se ut. Hun har imidlertid vist til at strømprisen bør kobles fra gassprisen, som har skutt i været siden Russlands invasjon av Ukraina.
Sveriges statsminister Magdalena Andersson foreslo det samme på en pressekonferanse fredag.
– Vi vil gå fram med et svært radikalt forslag, at vi frikobler gassprisene fra strømprisene. Det handler om ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær tid, sa Andersson.
(©NTB)
