Avbildet i stridsvogn eller spaserende med pelslue i Moskva har utenriksminister Liz Truss blitt sammenlignet med britenes største konservative ikon: Margaret Thatcher.
– Blusen hun hadde på seg under en av TV-debattene, de ikke spesielt subtile bildene av at hun sitter i stridsvogn eller jagerfly eller går med pelslue på Den røde plass, ramser The Guardians
kommentator Andrew Rawnsley opp.
Han peker også på Truss’ framstilling av seg selv som en knallhard, prinsippfast dame utenfor etablissementet.
– Hun er ikke så krass at hun kaller seg selv den andre Margaret Thatcher, men hun lar gjerne det bildet vokse fram blant partimedlemmene, skriver Rawnsley.
Selv anser kommentatoren henne mer som en slags ideologisk etterkommer av Boris Johnson, men sammenligningen med Thatcher er den som trekkes fram oftere i britiske medier. Allerede før hun ble statsminister i 1979, hadde Thatcher fått tilnavnet Jernkvinnen, og det beinharde imaget sto seg fram til hun ble tvunget til å gå av i 1990.
Truss (47) er datter av to venstreorienterte akademikere og er født i universitetsbyen Oxford. Hun vokste i hovedsak opp i Leeds, men vendte tilbake til fødebyen for å studere. På Oxford var hun medlem av Liberaldemokratene, men i 1996 meldte hun seg inn i Det konservative partiet.
Gjennom de neste 14 årene jobbet Truss i privat næringsliv og i tenketanken Reform mens hun bygde opp en karriere i Det konservative partiet. Hun ble valgt til lokale verv, og stilte også som parlamentskandidat i både 2001 og 2005, uten hell. Hun giftet seg i 2000 og fikk to døtre.
Bedre gikk det i 2010, da Truss ble valgt til å stille for De konservative i den svært trygge South West Norfolk-kretsen. Kandidaturet hennes ble nesten veltet da det kom fram at hun hadde hatt en affære med en partifelle, men både den politiske karrieren og ekteskapet klarte seg gjennom stormen.
I 2012 ble hun utnevnt til statssekretær i utdanningsdepartementet, og allerede to år senere ble hun forfremmet til miljøvernminister. Truss har også vært innom poster på justisfeltet og finansfeltet.
Som resten av britisk politikk tok Truss’ karriere en brå vending da velgerne stemte for å forlate EU i 2016. Hun stilte seg klart på remain-siden, men snudde brått etter folkeavstemningen og ble en ivrig støttespiller for brexit. I 2019 stilte Truss seg bak Johnson i ledervalget, og utnevnt til handelsminister.
Her sto Truss i sentrum for forhandlingene med EU om nye avtaler etter brexit. Særlig spørsmålet om Nord-Irland har preget denne perioden, men Truss bisto også med å forhandle fram handelsavtalen med Norge. Høsten 2021 gikk ferden videre til utenriksministerposten, der Russlands invasjon av Ukraina har vært altoverskyggende. I likhet med Boris Johnson har Truss valgt en svært hard linje mot Russland.
Da Johnson gikk av 7. juli, stilte Truss som kandidat. Innen økonomisk politikk framstår Truss som mer liberalistisk enn Johnson, med fokus på skattekutt og økonomisk vekst. Samtidig har hun inntatt en hard linje i EU-spørsmål, og forsøker å framstille seg som en slags anti-elitær Johnson-etterfølger, skriver nyhetsbyrået AFP.
Blant partiets medlemmer er ikke Truss på topp: hun lå stort sett på tredje plass i de fire første valgomgangene, og klarte med nød og neppe å innta andreplassen i femte valgomgang. Men i sjette valgomgang, der partiets menige medlemmer skal velge mellom Truss og Rishi Sunak, er det hun som er en klar favoritt og leder på meningsmålingene.
Skal hun leve opp til ryktet som en ny Thatcher i en tid der Storbritannia er i store økonomiske vanskeligheter, må Truss imidlertid opp til en svært vanskelig eksamen.
(©NTB)
