Tafjord kraft har fulle vannmagasiner, men er blitt nødt til å slippe ut vann i stedet for å produsere strøm. Årsak: for mye strøm på nettet fra vindkraft.
– Det må bygges mer nett. Det er helt klart, sier administrerende direktør Stig Falling i Tafjord kraftproduksjon til NTB.
Han står på kaien i Valldal og har nettopp hilst på kongeparet, som er på tur i Møre og Romsdal. Solen skinner, men sånn har det stort sett ikke vært i sommer.
– Det har vært veldig mye regn og gråvær. Og så var det en veldig snørik vinter, så vi hadde god fylling i magasinene tidlig. Vi har hatt overløp og vanntap egentlig hele sommeren, sier han.
Det offentlig eide selskapet har 20 hel- og deleide vannkraftverk i prisområdet Midt-Norge (NO3) – et område med svært lave priser og mye produksjon denne sommeren.
– Vi er egentlig blitt det vi kaller nedregulert veldig mye. Vi har rett og slett ikke fått lov å produsere. Når det blåser mye, så går vindkraftverkene oppe i Trøndelag. Da er det nok energi inn i området, sier Falling.
Situasjonen er altså motsatt fra i Sør-Norge. Der sliter man med stadig nye strømprisrekorder og historisk lav vannstand i magasinene. Kraftprodusentene er blitt anmodet av regjeringen om å strupe produksjonen for å ha nok vann til vinteren.
Tafjord Kraft skulle gjerne sendt mer strøm sørover i Norge, og Falling sier at de har tatt det opp gjentatte ganger med Statnett de siste 5–6 årene.
– Det har ikke vært samsvar mellom den produksjonsutbyggingen med vindkraft og nettutvikling. Det har ikke hengt sammen. Det enkle svaret er at vi mener at NVE har gitt for mye konsesjoner på produksjon og for lite på linjer, sier han.
Styreleder Anne Breiby i Tafjord-konsernet utdyper:
– Det er jo veldig rart at man har gitt så mange konsesjoner på produksjon uten å tenke på at strøm faktisk må fraktes et sted, sier hun.
Hun peker også på en annen skjevhet:
– Det er veldig rart at man ikke tenker på å produsere mer strøm i nærheten av de store befolkningsområdene, for eksempel Østlandet. Da slipper man jo å frakte det.
Tafjord Kraftproduksjon ønsker seg først og fremst flere kraftkabler som kan frakte strømmen nedover mot Bergens-området.
– Det er brukbart ned til Sognefjorden, men fra Sogndal, Aurland og videre sørover fra Aurland, det er der det knyter seg til, sier han.
– Men med flere linjer vil prisene øke her?
– Ja, det er nok det som skjer. De går nok ikke så mye ned lenger sør, slik som situasjonen er. Det er nok her det går opp da. Sånn er mekanismene i kraftmarkedet, sier han.
(©NTB)
