Strøm- og matprisene øker voldsomt i Storbritannia, og inflasjonen skyter i været. Millioner av briter sliter med å betale regningene sine.
Britiske Jennifer Jones (54) fortsetter å mate penger inn i energimåleren, uten at det ser ut til å være nok. Og når hun ikke kan betale, merker hun konsekvensene umiddelbart.
Hun bor i London, en av Europas aller største byer, og de skyhøye strømprisene setter sine spor i privatøkonomien. Bare de siste dagene har strømmen forsvunnet tre ganger som følge av regninger som står ubetalt, sist da partneren hennes holdt på med å koke egg.
Britene er rammet av det de kaller en levekostnadskrise. Økende matpriser og stigende renter er noe av det folk merker på lommeboken.
I begynnelsen av august hevet den britiske sentralbanken styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent, den største økningen på 27 år. På toppen av det hele er inflasjonen i landet på 10,1 prosent – det høyeste nivet på 40 år.
Jones er en tidligere skoleveileder, men som følge av helseproblemer er hun avhengig av offentlige ytelser for å klare seg. Velferdspengene hun får av staten, er imidlertid ikke nok til å dekke regningene, som fortsetter å vokse i rekordfart.
– Jeg har alltid slitt, men aldri så mye som nå, sier hun til nyhetsbyrået AP.
– Alle prisene øker. Jeg kan ikke engang betale husleien eller kommuneskatten min. Jeg har ikke råd til å gjøre noe, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Den varslede strømprisøkningen vil gjøre vondt verre. Reguleringsmyndigheten Ofgem har varslet at «taket» på strøm- og gassprisene vil bli hevet med 80 prosent fra oktober.
Ringvirkningene av Ukraina-krigen og Russlands kutt i gasseksporten er en viktig årsak til de økende energiprisene. I tillegg har Norge varslet brems
i strømeksporten til Storbritannia.
Allerede nå har flere ideelle organisasjoner og helsemyndigheter, og til og med energiselskaper, advart om de katastrofale konsekvensene prisøkningen vil ha for lavinntektsfamilier. De tror prisveksten vil tvinge mange til å ta et umulig valg mellom å varme opp hjemmene sine eller sette mat på bordet.
Folks lønninger øker ikke i takt med den voldsomme prisveksten.
De økonomiske problemene har tvunget Jones til å be om hjelp fra organisasjonen Christians Against Poverty. De har mottatt utallige henvendelser den siste tiden fra mennesker som aldri har hatt gjeldsproblemer tidligere.
– Det jeg ser mye av for tiden, er personlige tragedier, folk som har mistet sin kjære eller har psykiske problemer, sier lederen for organisasjonens gjeldsrådgivning, Jon Taylor, og fortsetter:
– Presset som følge av å ikke vite hvordan man skal betale neste regning, eller om man har nok mat til å overleve, tydeliggjør bare den vanskelige livssituasjonen mange er i.
Rundt én million britiske husholdninger med lav inntekt har blitt tvunget til å ta på seg ny eller ekstra gjeld for å dekke de viktigste regningene, ifølge en studie ved Joseph Rowntree Foundation, en ideell organisasjon som fokuserer på fattigdom i Storbritannia.
Ifølge organisasjonens sjeføkonom Rebecca McDonald er nedgangen i folks levestandard den største de har sett på mange tiår.
– Vi trenger store og kreative politiske løsninger for å hindre at det som er et vanskelig år, blir en katastrofe for mange lavinntektsfamilier, sier hun til AP.
Storbritannias konservative regjering er under hardt press for å gjøre mer for å hjelpe mennesker og bedrifter gjennom krisen.
Myndighetene har sagt de vil sende rundt 1.200 pund til folk med lav inntekt, tilsvarende rundt 13.700 kroner. I tillegg skal hver husholdning få 400 pund i strømstøtte, rundt 4.500 kroner.
Men mange mener støtteordningene er altfor dårlige, og at de må minst dobles før de vil hjelpe. Flere har også bedt om at myndighetene fryser maksbeløpet energileverandørene kan kreve fra forbrukerne.
Opposisjonspartiet Labour har på sin side foreslått en midlertidig skatt på olje- og gasselskapers uventede fortjeneste, slik at myndighetene kan betale for ytterligere lettelser.
Men regjeringen er i en knipe. For ettersom statsminister Boris Johnson er avsatt som leder for Det konservative partiet, og snart er på vei ut av Downing Street, vil ikke regjeringen komme med ytterligere støtte før en ny leder er på plass. Det skjer først 5. september.
Verken Liz Truss eller Rishi Sunak, som kjemper om å ta over statsministerposten etter Johnson, er positive til skattlegging av energiselskaper, slik Labour foreslår.
Finansminister Nadhim Zahawi har erkjent at økningen av pristaket for strøm vil forårsake «stress og angst» i befolkningen.
Han insisterer imidlertid på at regjeringen er klar for å utvikle ytterligere støtteordninger for britiske husholdninger veldig snart.
– Mens Putin driver opp energiprisene som hevn for vår støtte til Ukrainas modige kamp for frihet, jobber jeg hardt for å utvikle alternativer for ytterligere støtte, sier han.
– Det betyr at den påtroppende statsministeren kan komme i gang og gi støtte til dem som trenger det mest, så snart som mulig.
Storbritannia har vært rammet av flere streiker de siste månedene som følge av priskrisen. Fagforeningene krever at lønningene øker i tråd med inflasjonen. Det har blant annet ført til at tog over hele landet har stått stille gjennom store deler av sommerens høysesong, ettersom jernbaneansatte har streiket. De har blitt fulgt av post- og havnearbeidere, søppeltømmere og advokater.
(©NTB)
