Strømprisrekorder er blitt hverdagskost i både Norge og Europa den siste tiden. Høsten er i anmarsj, men ekspertene ser ingen tegn til bedring.
Det er ikke bare i Norge at strømkunder fortviler over skyhøye strømregninger. Også i Europa merkes energikrisen på lommeboken.
For selv om strømprisene har nådd rekordhøye nivåer her i nord, er de enda høyere sørover på kontinentet.
I Europa ligger prisen for en megawattime strøm på rundt 600 euro for tiden, tilsvarende 5.700 kroner, anslår sjefanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo. Det vil si at en kilowattime koster 0,6 euro, altså 5,7 kroner.
I Sørvest-Norge, hvor strømmen er desidert dyrest, blir det en snittpris for strøm på 5,41 kroner per kilowattime torsdag og en makspris på 6,23 kroner.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh.
Kraftanalytikere peker på to viktige årsaker til prisgaloppen i Europa:
* Russlands krigføring mot Ukraina
* Utbredt tørke på kontinentet
Russland, som lenge har vært den viktigste gassleverandøren til Europa, har de siste månedene trappet kraftig ned på leveransene til kontinentet. Flere EU-land, deriblant Polen og Bulgaria, får ikke noe gass i det hele tatt.
Senest forrige uke kunngjorde den russiske gassgiganten Gazprom at gassledningen Nord Stream 1 mellom Russland og Tyskland stenges for vedlikehold i tre hele dager. Umiddelbart steg prisen på naturgass til himmels.
Gassprisen spiller igjen inn på strømprisene i Europa, forklarer Seland i Storm Geo. Det er nemlig slik at strømprisen i betydelig grad påvirkes av kostnaden ved å produsere elektrisitet i gasskraftverk.
– Når gassprisen er eksepsjonelt høy, som nå, blir kostnaden ved å produsere strøm eksepsjonelt høy. Derfor har Europa de høye strømprisene, sier Seland.
Hva som vil skje med strømprisene i Europa utover høsten og vinteren er fortsatt et åpent spørsmål, ifølge Marius Holm Rennesund i konsulentselskapet Thema.
– Usikkerheten er kjempestor, sier han.
– Gassprisen er avhengig av hva Putin velger å gjøre. Kutter han gassleveransene til Europa helt, kan vi få enda høyere gasspriser og en enda vanskeligere situasjon i Europa, som vil smitte over til Sør-Norge.
Seland i Storm Geo tror strømprisene vil fortsette å stige i tiden fremover.
– Sånn det ser ut nå, er det sannsynlig, sier han.
Det er heller ikke lett å spå hvordan det vil gå med en annen viktig faktor som har bidratt til å drive strømprisene oppover i sommer, nemlig været, påpeker Rennesund.
Mens Norge sliter med lav fyllingsgrad i vannmagasinene, har Europa nettopp lagt bak seg en ekstremt tørr og varm sommer. Det har blant annet ført til at Frankrike har slitt med å kjøle ned kjernekraftverkene sine, som igjen har økt etterspørselen etter gass, forklarer Rennesund. Også i Tyskland er gassetterspørselen stor og strømprisene høye.
Ifølge Rennesund er det forventet at strømprisene i Europa i snitt kommer til å ligge over strømprisene i Norge gjennom høsten og vinteren.
Det betyr imidlertid ikke at Norge er upåvirket av utviklingen i Europa.
– Værusikkerhet er noe vi alltid har levd med i et vannkraftdominert system, men utfordringen nå er at også Europa står i en energikrise. Det er ikke like lett å få hjelp derfra som før. Vi kan importere kraft, men da må prisen i Sør-Norge være høyere enn der kraften importeres fra i de periodene vi trenger import, forklarer Rennesund.
Generelt er det slik at strømprisen i det europeiske markedet settes time for time. Kraften flyter dit prisene er høyest og behovet er størst.
Norge er koblet til det europeiske kraftmarkedet gjennom flere utenlandskabler. Hvis prisen på kraft i Norge er lavere enn prisen på kraft hos våre handelspartnere, flyter noe av strømmen ut av Norge. Fordi kraften flyter dit prisene er høyest, vil prisene i Norge følge utviklingen i de europeiske gassprisene, fordi gasskraft setter kraftprisen i mange av timene på kontinentet.
Det er ikke noe nytt, påpeker Rennesund.
– Norske og nordiske kraftpriser har lenge fulgt prisene på kontinentet. Forskjellen nå er at prisene i Europa er mye høyere enn de har vært før.
I mellomtiden er EU i full gang med å forberede seg på en knallhard høst og vinter. I sommer vedtok EU-kommisjonen en egen kriseplan hvor hvert enkelt medlemsland forplikter seg til å redusere gassforbruket med 15 prosent innen mars neste år, sammenlignet med gjennomsnittsforbruket de siste fem årene.
Gasskuttene er frivillige, men planen åpner likevel for innføring av bindende sparemål hvis gassmangelen blir akutt. Unionen har også som mål å fylle gasslagrene med 80 prosent innen 1. november.
Parallelt har en rekke EU-land tatt grep for å komme frustrerte strømkunder i møte.
Blant annet har Tyskland kuttet i merverdiavgiften på gass, mens Spania og Portugal har innført en makspris på naturgass brukt til å generere strøm ved flere av landets kraftverk. Også Frankrike og Storbritannia opererer med en form for makspris på strøm, mens Sverige og Danmark har valgt å kompensere forbrukerne direkte.
(©NTB)
