Regjeringen gir etter for Esas krav om klimakvote-kompensasjon til kraftkrevende og konkurranseutsatt industri. Det gir milliardregning for staten.
Ordningen med kompensasjon for klimakvoter blir betydelig dyrere enn man tidligere har antatt.
Til sammen vil det koste 100 milliarder kroner i perioden 2021-2030, anslår Klima- og miljødepartementet. Det inkluderer en påplussing på 18 milliarder kroner som kommer fordi regjeringen går med på Esas hovedinnvending.
– Regjeringen har arbeidet for å få tilslutning til å beholde den CO2-kompensasjonsordningen vi har hatt tidligere, og har ønsket å holde egenkraft utenfor ordningen. Esa mener dette vil kunne være en ulovlig forskjellsbehandling mellom bedrifter med og uten egenkraft, skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en epost til NTB.
Et femtitalls industribedrifter kan få kompensasjon fra staten for å dekke økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Ordningen skal hindre bedriftene i å flagge ut. Det gjelder produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.
Norge ønsket i utgangspunktet at to forhold skulle holdes utenom, men har nå gitt etter.
Den viktigste endringen er at også industri som har egenkraft, kan kompenseres. Egenkraft betyr elektrisitet fra kraftverk som bedriften eier selv.
I tillegg ønsket Norge i utgangspunktet at virksomhet med lavere strømforbruk (under 10 GWh i året) skulle utelukkes. Esa mente dette kunne skape et urettferdig skille mellom virksomheter som lå rett over og rett under denne grensen. Regjeringen har nå sagt seg villig til å fjerne denne terskelen.
Det nye forslaget fra regjeringen ble fredag sendt over til Esa for godkjenning. Ettersom Norge kommer Esa i møte, er det ventet å få godkjentstempel i løpet av høsten.
Regjeringens argument har vært at bare industribedrifter som er avhengig av å kjøpe kraft på strømmarkedet, skulle kompenseres. En bedrift som eier sitt eget fossefall og kan produsere sin egen strøm, er ikke utsatt på samme måte som bedrifter som må kjøpe strøm i markedet.
Men Esa påpekte at også selskaper med egenkraft muligens kan være utsatt for karbonlekkasje – altså at bedriften flytter virksomheten til et annet land med mindre streng klimapolitikk.
Dersom Esa skulle gjennomføre en full vurdering av spørsmålet, ville det ta tid. Da ordningen ble lagt om i 2021, kom det nye regler for utbetaling. Nå må støtten utbetales samme år eller året etter søknad. Dermed må ordningen være på plass innen nyttår hvis norske bedrifter skal få støtten de venter seg for 2021.
Regjeringen ville derfor ikke be Esa om en full behandling for å se på om unntaket ville være innenfor reglene eller ikke. Barth Eide beskriver en situasjon der regjeringen knapt hadde noe annet valg.
– Ordningen må godkjennes av Esa før den kan tre i kraft. For å rekke å utbetale kompensasjon for år 2021, og sikre forutsigbarhet for industribedriftene som forventet kompensasjon for støtteåret 2021, har vi sett oss nødt til å inkludere egenkraft i ordningen, skriver han.
I statsbudsjettet for 2022 var det satt av 2,8 milliarder kroner. Det er ikke nok til å dekke det støtten nå vil koste. Utvidelsen er anslått til å koste 900 millioner kroner mer for støtteåret 2021.
– Egenkraften gjør det nødvendig med økte bevilgninger til ordningen. Vi vil be Stortinget om mer penger over 2022-budsjettet for å dekke den økte utgiften, skriver Barth Eide.
I mellomtiden ber regjeringen om at bedriftene det gjelder, må sende inn søknad, selv om forskriften ennå ikke er formelt vedtatt. Slik kan man få behandlet søknaden så raskt som mulig å rekke fristen ved utgangen av året.
Regjeringen vil følge opp overfor industrien med dialog om hvordan man kan sikre en konkurransedyktig og bærekraftig kompensasjonsordning.
– Om kort tid vil vi møte industrien og andre sentrale aktører for å diskutere hvordan vi kan finne løsninger som gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for norske bedrifter, skriver Barth Eide.
Størrelsen på CO2-kompensasjonen beregnes årlig. Anslaget på 100 milliarder kroner fram til 2030 er svært usikkert og avhenger av blant annet kvoteprisen og aktivitetsnivået i industrien. Kompensasjonen påvirkes ikke av den faktiske kraftprisen industrien står overfor.
(©NTB)
