Etter årevis med tomme løfter og en politikk som tidvis valset over norsk industri ble begeret til den Equinoransatte nordsjøarbeideren, Owe Ingemann Waltherzøe fullt. Kollegaene og medarbeiderne på den norske kontinentalsokkel følte seg usikre, uglesett og mislikt av det norske samfunnet.
Det som en gang var en yrkesgruppe med stolthet, stolthet av å ha vært med på å bygge det norske velferdssamfunnet, var nå redusert til en foraktet arbeidsgruppe som ødela klimaet for generasjonene som kommer. Drevet av grønne politikere og nyhetsmedier, var oljearbeiderne en døende dinosaurrase moden for avvikling. Norge som står for 1,39 promille av verdens klimagassutslipp skulle lede verden gjennom den globale grønnvaskingsprosessen.
Nok var nok for Owe. Som konserntillitsvalgt for de ansatte i Equinor møtte han mange forskjellige typer mennesker fra næringslivet og fra industrien, et overveldende antall uttrykte bekymring for næringens fremtid. Han ønsket seg et parti som ville konsentrere seg om den sunne fornuften og legger bort gammel ideologi. Fra frustrasjon over hyklerske politikere som hadde glemt hvem de jobbet for, til en ide om et parti som skulle sette norsk næringsliv og industri først, ble Industri- og Næringspartiet stiftet på Rjukan i Telemark 29 februar 2020.
Se video og bli kjent med INP under:
Ethvert oppegående demokrati, har behov for å bytte ut et eller annet gammelt styringsparti som har glemt, hvem og hva de er til for.
Utfor Kragerø, i solskinnet sitter partilederen i INP, Owe Ingemann Waltherzøe i ly fra den lette brisen som trekker inn over berget. Hytta er et slags tilfluktssted for den travle politikeren, men det er ikke fristed fra politikken, det er bare politikk fra et annet perspektiv, det ligger liksom litt i DNA-et til INP, det å se engasjerende saker fra et annet, politisk perspektiv. Det unge partiet har skapt engasjement og har på mange måter startet som en sprinter, og man skjønner fort hvorfor når partilederen tar telefonen fra Investornytt og Owe skyter ut av startblokka. Dette er ingen sprint, men et maraton.
Hva skal vi med politikkere og en regjering som ikke evner å ta vare på de svakeste i samfunnet?
INP er et industri, næring- og distriktsvennlig parti. Partiet er generelt veldig vennlig. Ingen fremtredende roller i partiet går offentlig ut med syrlige kommentarer mot enkeltpolitikere, men regjeringen må tåle litt tyn, mener partileder Owe Ingemann Waltherzøe.
-Vi har ett slagord vi liker å bruke, utvikling og ikke avvikling. Da tenker vi ikke kun på den norske olje- og gassnæringen, men også forsvaret og distriktene, som har blitt veldig tilsidesatt i det siste.
Owe er stolt av å kunne si at INP har det mest demokratiske partiprogrammet som noen parti, noen gang kan vise til. På Facebook gruppen Industri- og Næringspartiet, som har rundet over 30 000 aktive medlemmer la Partilederen ut partiprogrammet punkt, for punkt og fikk overveldende mange, verdifulle kommentarer fra medlemmene i gruppen. Med alle de gode forslagene som kom inn, begynte partiet å revidere programmet slik at nye ideer fra aktive medlemmer ble tatt med.
I Norge har vi alle mulige forutsetninger for å ta tak i miljøet, men klimaet kan vi ikke gjøre mye med. Ifølge FNs klimapanel står Norge for 1,39 promille av klimagassutslippene mens Kina som den største verstingen står for 26 prosent og ønsker seg frikort frem til år 2035. Owe presiserer med stor skrift at partiet ikke er klimafornektere eller klimahysterikere.
-Vi ønsker å stille spørsmålene, hvem eier sannheten, hvem har en agenda, og hvem tjener økonomisk på at forskning kun fremstiller en side av saken. Vi føler at Norges klimasatsing har en noe religiøs overtone. Hovedgrunnen til at vi ønsker å ta ned den norske klimasatsingen er at vi mener at Norge kan gjøre mer for miljøet enn klimaet. Derfor ønsker vi å tre ut av Parisavtalen.
-Hvis du må plukke ut tre saker på agendaen som ligger nærest hjertet hvilke tre ville det vært?
-Vi har mange hjertesaker og det å bare velg ut tre av dem blir som å velge ut ett favoritt barn.
-Pistol mot tinningen og ingen plass å løpe. Velg tre!
-Nummer 1 er avviklings spøkelse som henger over norsk olje- og gassindustri. Det verste som kan skje miljøet er å avvikle den norske olje- og gassnæringen. Når milliarder av fattige mennesker bruker ved og søppel for varme og for å lage mat, forteller det meg at verden ikke er klar for en fossilfri klode.
-Nummer 2 strømpriskrisen. Jeg tror vi kommer til å få strømrasjonering til vinteren, hvis ikke den handlingslammede regjeringen som vi har akkurat nå gjør noen grep. Vi blir nødt for å ta politiskkontroll over kraftmarkedet i Norge. Vi må kun eksportere strømmen som vi har til overs etter det norske forbruket. Vi ønsker å sette makspris for norske forbrukere. Politikerne selger og eksporterer ut arvesølvet til det norske folk og forbrukerne sitter igjen med regningen. Dette går utover vanlige husholdninger og norsk industri og det bekymrer meg. Man må prioritere norsk industri, norske forbrukere og norske husholdninger før vi i det hele tatt vurdere å eksportere en eneste kilowatt. Når kabintrykket faller, må man ta på egen maske før man hjelper andre.
-Nummer 3 Vindkraft. Det er et alvorlig miljøaspekt. Man sprenger seg inn, og ødelegger flott, urørt natur. I havvindssatsingen har Støre vært utrolig sleip, han har proklamert at ikke en eneste utlandskabel skal legges, men samtidig gis konsesjon for å legge noe som kalles for hybridkabel. Hybridkabelen går via havvindskraftverket og så til utlandet fra land. Det trengs nye, ærlige politikere som kaller spade for en spade. Vi har nok av slangeoljeselgere i regjeringen. Avskallingen fra vindmøllene er også et problem det snakkes lite om og som utgjør et stort miljøproblem, men til og med Greenpeace Norge er villig til å ofre miljøet for klimaet.
-Trenger Norge og Norges befolkning en krise for å innse alvoret? Det virker for meg som om en stor del av befolkningen ikke tar innover seg situasjonen man er i.
–Det er nok en del av Norges befolkning som kan få seg en oppvekker. Vi håper på ingen måte at det blir noen krise, men regjeringen må handel fremfor å observere for å unngå at dette blir en realitet.
-Norges befolkning har generelt høy velstand og det virker for meg som om velstand påvirker korttidsminnet.
-Veldig mange har det fremdeles veldig godt i Norge, men vi har faktisk rekordmange fattige som lever under fattigdomsgrensen og den gruppen vokser seg dessverre bare større og større. Vi har også mange som lever like over grensen og med økte priser på mat, drivstoff og andre nødvendigheter vil vi se et større antall av befolkningen som vil slite økonomisk. Folk kommer til å reise seg hvis ikke noen grep tas snart.
-Hvilke konkrete grep snakker vi om her?
-Det første man bør gjøre er å ta tak i strømpriskrisen. Man må også kutt avgifter på drivstoff, allerede i Juli i år har staten fått inn de avgiftene for drivstoff de hadde budsjettert med i 2021. Staten må sørge for at folk i distriktene har råd til å kjøre til jobb, fiskere må kunne kaste loss og kjøre fra kaien uten å sitte med en diger båtmannsknop magen. De har ikke råd til å dra ut på fiske lengre. Når den finanspolitisk talsmann Geir Pollestad i Sp sier til NRK at han ikke kan love konkret økonomisk hjelp, da tenner jeg!
Regjeringen sier at de overvåker situasjonen nøye, og det er jeg og mange andre med meg, møkka lei. Det finnes grenser på hvor lenge du må overvåke en situasjon. Vi må gå fra ord, til handling.
-Hvordan vil høyere priser påvirke næringen fremover?
-Vi har en næring og industri som ligger nede med brukket rygg. Butikker, verksted og gårder har ikke råd til å drive. De slår av strømmen, slakter buskap; de har ikke råd til å ha dem på bås. En bonde fra Porsgrunn slaktet 250 gris som han ikke hadde råd til å ha på bås. Dyra må ha varme og mat og når bonden ikke har råd til å gi dem det på grunn av for høye utgifter, ja da blir dem til slakt. Det går store mengder energi til holde dyr på en human måte, men det tror jeg ikke politikerne har skjønt. Vi er i ferd med å pine næringslivet til det ytterste.
For å styrke stemmen INP har i samfunnet og påvirkningskraften partiet ønsker for å kunne utgjøre en forskjell, har Industri- og Næringspartiet satt seg konkrete kortsiktige mål. Først og fremst ønsker INP å få flest mulig folk inn i kommunestyrene. De har 61 kommunelag i tillegg til et fylkesparti i hvert eneste valgdistrikt i hele Norge. Partiet har vokst enormt på kort tid, men Owe jobber for at INP skal unngå voksesmerter og ikke havne i det han selv omtaler som FNB-fellen:
«I alle fylkesting skal det være en INP-representant, minimum en, fra 2023. Det vil gi partiet en plattform i forhold til media med tanke på stortingvalget som kommer om tre år.»
-Hva er målet til partiet mot stortingsvalget i 2025?
-I 2025 er det store, store målet en passelig gruppe, helst på vippen. Regjeringen i dag leverer ganske dårlig på spørreundersøkelser om hvor fornøyde velgerne er og jeg tror det norske folk er lei den tafatte gjengen som styrer nå.
-Hvis jeg får spille djevelens advokat et øyeblikk. Du synes ikke sittende regjering har arvet et forferdelig vanskelig, politisk miljø, og har verden noen sinne sett en klynge av globale utfordringer som vi står ovenfor nå?
-Det er absolutt et godt poeng, men det er i sånne kriser vi ser hvem som evner å styre landet på en god måte, det er i krisesituasjoner man ser hvem som er politiker og ikke. Å styre landet i gode tider hvor alt går stang inn, det kan hvem som helst gjøre. Det er i dette klimaet vi faktisk ser hva som bor i de politiske partiene. Jeg er ikke imponert over forrige regjering og jeg er ikke imponert over sittende regjering. Den sittende regjeringen skylder på at de bare har vært i makten i ni måneder, og det er begrensninger på hva de kan få til på så kort tid. Den forrige regjeringen skyldte i flere år på akkurat det samme.
-Hvordan synes du det har vært med valgløftene?
-Partiene gikk høyt ut under valgkampen med en såkalt hundre-dagers-plan, og ingen skal fortelle meg at et så gammelt og innarbeidet parti som Arbeiderpartiet ikke visste hva de lovet i løpet av disse hundre dagene. På de løftene har Arbeiderpartiet levert minimalt og skylder på at de måtte inngå kompromiss og det er bare tull, de visste forbanna godt at det var Senterpartiet de skulle samarbeide med og til dels SV. Dermed var det mer enn nok tid for partiene å snakke sammen i forkant av valget.
Vi har et ønske om et mer direkte demokrati, med flere folkeavstemninger når det kommer til saker som er definert som viktige. Som for eksempel EØS-avtalen. Det sier sitt når ingen land har søkt medlemskap der på 30 år og EU handler med 198 forskjellige land globalt som ikke har medlemskap.
–Tror du dagens politikere er mer opptatt av erkjennelse ute i verden enn å styre eget land?
-Ja. De er ekstremt opptatt av ettermæle, og jeg har en sterk mistanke om at enkelte er interessert i fremtidige jobber i større organisasjoner som FN og EU. Dette har vi sett eksempler på tidligere. Norske politikere lar seg sjarmere av FN, og er ukritiske til utsagn som kommer derfra.
Den politikerforakten vi ser i dag, skapte Erna Solberg med sin regjeringskoalisjon.
-INP mener Norge kan gjøre mer for miljøet enn klimaet, hvilke tiltak for miljøet vil partiet gjøre?
-Vi i INP har noe som vi liker å kalle for «Plastic for money.» Som går ut på at vi konsentrerer oss om de ti verste elvene i verden, og langs disse elvene oppretter vi søppelmottak hvor man får betalt for å levere inn søppel. INP har kontakt med et selskap i Halden som kan levere aggregater som går på plast og matavfall. Der ser partiet store muligheter for å få elektrifisert hjørner av verden som aldri før har sett en glødene lyspære. Når FNs klimapanel kommer med tall som viser at Norge står for 1,39 promille (!) av klimagassutslippene globalt forstår man at vi er i en bedre posisjon til å forbedre miljøet enn klimaet.
Industri og næringspartiet har som eneste parti i Norge, vedtaksfestet at skal du ha fremtredende verv i organisasjonen, så må du ha minimum fem års arbeidslivserfaring. «Vi har alt for mange oppdrettspolitikere som har vokst opp i eget parti, uten noen form for arbeidslivserfaring utenfor egen organisasjon.» INP mener at erfaringer fra arbeidslivet er en verdifull ressurs å ha med seg i bagasjen idet man trår inn i politikken. Partiet har vært nøye med å bygge et sentralstyre med bred kompetanse, med mennesker som har bakgrunn fra mange forskjellige bransjer.
Man må ikke forveksle INP som et nisjeparti, selv om navnet kanskje lurer noen. Industri- og Næringspartiet er et breddepolitisk parti som har politikk på de aller fleste områder. Der partiet er svakest er helsepolitikken, men INP har et nært og godt samarbeid med Helsepartiet som hjelper dem i riktig retning når de trenger det. Energikrisen som rammer Europa, som vi også føler på her til lands kan vippe misfornøyde velgere mot INP, men partiet ønsker ikke å være «krigsprofitør» på en fremtidig krise.
Jeg har førstehåndserfaring med livsforandrende hendelser, og håper først og fremst regjeringen evner å lede landet gjennom en eventuell krise. Det er det viktigste, og bør være det viktigste uansett hvilket politiskparti man tilhører eller stemmer på.
