Det er fortsatt grunn til å tro at kornavtalen vil ha effekt trass i nye russiske angrep, sier norsk ekspert. Her hjemme ser avlingene gode ut.
Russland og Ukraina har inngått separate og identiske avtaler med FN om å få til trygg eksport av korn fra lagre i Ukraina gjennom Svartehavet. Korneksporten har vært stanset av en russisk skipsblokade og miner ukrainske styrker har lagt ut.
Dagen etter at kornavtalen ble inngått, bombet Russland en kornhavn i den viktige byen Odesa. Det har ført til skepsis om hvorvidt kornavtalen vil fungere etter sin hensikt.
– Foreløpig synes jeg det ser ut som om avtalen vil ha potensial til å fungere etter hensikten, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, til NTB.
CNN melder blant annet at USA jobber med en plan B for korneksporten fra Ukraina. USAs bistandsorganisasjon opplyser at de planene legges som følge av angrepet i Odesa.
– Plan B involverer veier, jernbaner og elver, sier USAID-sjef Samantha Power.
– Vi må ha en alternativ plan fordi vi ikke kan stole på noe Vladimir Putin sier, legger hun til.
Smedshaug sier at det for Ukraina er tre grunner til at det er stor interesse for å få avtalen til å fungere: De vil få ut fjorårets avlinger, få plass til årets avlinger og få penger til neste års avlinger.
– Angrepet som var i Odesa, ser ut til å ha vært knyttet til et militærskip som lå i havna, så det betyr litt hvordan Ukraina disponerer forholdet mellom militære og sivile aktiviteter, sier Smedshaug.
Han sier at Russland også har stor interesse av å få avtalen til å fungere.
– Russerne har betydelig interesse av ikke å sitte med svarteper for at verden sulter, den er de jo svært nær å ha allerede, men de har også en kjempeavling selv. Det er et godt avlingsår for dem, og de vil ha interesse av at fraktrutene i svartehavsområdet skal fungere effektivt, sier Smedshaug.
Han påpeker at avtalen er skrevet i en veldig presset situasjon for alle parter. Internasjonale analytikere har kritisert avtaleteksten for å være for vag, men Smedshaug mener at det er viktigere å se på hva som skjer i praksis.
– Jeg tror vi må sette oss ned og se på hva som faktisk skjer, og bruke litt samme utgangspunktet som FN. De tar utgangspunkt i at dette vil fungere og avhjelpe en vanskelig situasjon og forhåpentligvis hindre nye pristopper i hvetemarkedet utover vinteren, sier Smedshaug.
– Det vi må se etter, er reelt sett om Ukraina får ut rimelig store volumer fra disse tre havnebyene som er nevnt, og om inspeksjonen som skal være av båtene, blir gjennomført etter planen, sier han.
Hveteprisen stupte da avtalen ble kjent og er nå nede på et nivå den ikke har vært på siden før krigen.
– Markedet har reagert positivt på avtalen, det viser at de har en viss tro på den, sier Smedshaug.
– Hvis avtalen leverer som vi håper, vil vi nok variere på nivået før krigen, som i utgangspunktet er høyt og krevende, men som viser at det er et leveringsdyktig marked, sier Smedshaug.
Her hjemme i Norge ønsker Norges Bondelag avtalen velkommen.
– Det er en stor gladnyhet om kornet fra våre ukrainske kollegaer blir eksportert til land som virkelig trenger det. Matbehovet i verden er stort, og vi håper dette bidrar til å avverge den største matkrisen, sier Egil Hoen, nestleder i Norges Bondelag, til NTB.
– Det viktigste vi norske bønder kan gjøre, er å utnytte ressursene våre best mulig for å fortsette å produsere mest mulig mat til egen befolkning, sier han.
Norske bønder har uttrykt ønske om å øke kornproduksjonen her hjemme betydelig.
– Det er for tidlig å anslå hvor stor årets kornproduksjon vil bli, men foreløpig tyder tilbakemeldingene på at mye av kornet ser bra ut. Likevel er det fortsatt et par måneder til alt kornet er høstet i Norge, og vi er avhengige av godt vær fremover, sier Hoen.
– Det har i år vært et særlig fokus på økt produksjon av matkorn. For å oppnå god nok kvalitet på hveten til at denne blir egnet til å bake med, så må det ikke være for mye regn i innhøstingsperioden, sier han.
Bondelagslederen påpeker at kornprodusentene er blant produksjonssektorene med lavest inntekt. Han sier det var viktig å gjøre noe med dette i årets jordbruksoppgjør.
– Jordbruksavtalen styrker norsk kornproduksjon, selv om målprisen på mathvete ble noe lavere enn vi krevde. Kostnadene fortsetter imidlertid å øke på absolutt alle mulige innsatsfaktorer om dagen, sier Hoen.
(©NTB)
