Det er ikke hetebølger som får ledere i Europa til å svette denne sommeren, men frykten for at manglende gassleveranser fra Russland kommende vinter skal føre til en økonomisk og politisk krise.
Energikrisen kan komme før vinteren også, dersom Russland plutselig bestemmer seg for å stenge gassleveransene helt.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa tidligere denne måneden at EU må forberede seg på null russisk gass fremover.
EU-landene ble også bedt om å finne alternativer til det som ser ut til å bli full stans i gassforsyningen fra Russland. Allerede nå har et dusin medlemsland blitt rammet av redusert eller stanset gassforsyning.
EU har innført en rekke sanksjoner mot Russland i kjølvannet av krigen i Ukraina og jobber mot å bli mindre avhengig av russisk gass.
– Det er åpenbart at Putin fortsetter å bruke energi som et våpen. Det er grunnen til at EU-kommisjonen jobber med en europeisk beredskapsplan, sa von der Leyen tidligere i juli.
Frykten øker for at den russiske energigiganten Gazproms kutt i gassleveransene via Nord Stream 1-rørledningen ikke vil bli startet opp igjen etter at den nå er skrudd igjen. Nord Stream 1 forsyner blant annet Tyskland med gass. Russiske myndigheter oppgir at rørledningen er stengt på grunn av nødvendig vedlikehold.
Tysklands nærings- og klimaminister beskriver derimot gasskuttet som et økonomisk angrep mot landet.
Tyskland får dekket 35 prosent av sitt energibehov via russisk gass, Italia hele 40 prosent. Forsyningene til Italia er nå halvert.
Mange land hevder Russland kutter i gasseksporten for å straffe dem for å støtte Ukraina i krigen. Russland på sin side hevder at de mangler nødvendige reservedeler som følge av de internasjonale sanksjonene som er innført etter invasjonen av Ukraina. Dermed tar vedlikeholdsarbeidet lengre tid enn estimert.
I flere europeiske land foregår det nå hektisk aktivitet for å dekke energibehovet. Norge er den største gassprodusenten etter Russland, men vi har ikke kapasitet til å produsere så mye mer enn vi allerede gjør i dag.
Før krigen fikk Europa 40 prosent av gassbehovet dekket av russisk gass. For å gjøre seg mindre avhengig fremover, har EU nå tatt i bruk flere og andre leverandører. Blant annet har eksporten av flytende naturgass fra USA nesten tredoblet seg. Men skulle Russland kutte gassforsyningen helt, vil det bli umulig for Europa å dekke sitt eget behov.
Flere land ser seg nå nødt til å gå tilbake til kullkraftverk. Både Nederland og Tyskland åpner for kullkraft i vinter dersom de begynner å gå tomme for gass. Dette til tross for at planen om å kutte ut kullkraft helt innen 2030 består.
Denne måneden ble det også klart at EU-parlamentet støtter det kontroversielle forslaget om å gi gass og kjernekraft et grønt stempel, noe som betyr at gass og kjernekraft under visse forutsetninger kan anses som miljøvennlig energi i EUs klassifiseringssystem. Avgjørelsen har høstet kritikk fra flere EU-land og ulike miljøvernorganisasjoner, som kaller det «grønnvasking».
Men det er lite trolig at det blir kaldt og mørkt innendørs i Europa kommende vinter. Det er lite sannsynlig at land som mangler gass, kommer til å rasjonere så hardt at det ikke blir noe strøm igjen til boliger, skoler og sykehus. Land som mangler gass i vinter, kan også be om hjelp fra andre land som kanskje har mer å rutte med. Men hvordan bildet vil se ut om noen måneder, blir kun spekulasjon.
Norske myndigheter tror foreløpig ikke at det blir nødvendig med rasjonering av strøm her hjemme, men forbereder seg likevel på en slik situasjon.
Én klar negativ konsekvens av rasjonering på gassen i Europa i vinter kan være at bedrifter må kutte i produksjonen, noe som i verste fall kan føre til oppsigelser og arbeidsledighet. I en presset økonomi med stigende priser og inflasjon vil ikke det være heldig. Det kan i verste fall bidra til en resesjon.
I tillegg vil mangelen på gass trolig føre til fortsatt skyhøye priser gjennom vinteren.
(©NTB)
