At folk får ferien ødelagt, er ikke grunn god nok for at regjeringen skal stanse en streik. Å sikre gassleveranser til et Europa i krise, er noe annet.
Vanligvis vil politikerne la det være opp til partene – arbeidstakerne og arbeidsgiverne og deres organisasjoner – å løse arbeidskamper og avgjøre lønn og tariffavtaler. Men om det blir streik, har regjeringen mulighet til å gripe inn og sende tvisten til tvungen lønnsnemnd – noe den har gjort to ganger i løpet av den siste uka:
* Flyteknikernes konflikt med NHO. 18. juni gikk flyteknikerne til streik. En uke senere svarte NHO med lockout og alle de organiserte flyteknikerne ble nektet å komme på jobb, inkludert dem som jobbet med ambulansefly. 28. juni bestemte regjeringen at konflikten måtte stanses, fordi det var fare for liv og helse. Oppgjøret ble sendt til tvungen lønnsnemnd.
* Oljestreiken ble stanset tirsdag kveld, under et døgn etter at den startet. Arbeidstakerorganisasjonen Lederne hadde varslet opptrapping fra lørdag og arbeidsgiverne i Norsk olje og gass hevdet det ville ramme halvparten av norsk gasseksport.
– Konsekvensene ville blitt svært alvorlige, sa arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) tirsdag kveld, da hun avgjorde at saken måtte sendes til tvungen lønnsnemnd.
Hun viste til krigen i Ukraina, som har ført til press på energiforsyningene i Europa.
– Norge har et viktig bidrag med å være en stabil leverandør av olje og gass, konstaterte hun.
Staten kan gripe inn i en konflikt dersom den rammer samfunnskritisk virksomhet, forklarer seniorforsker Åsmund Arup Seip fra forskningsstiftelsen Fafo.
– Det må kunne gjøres en avveining mellom retten til å streike og de konsekvensene streiken får, sier han til NTB.
Dersom regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda
som får striden på bordet. Der sitter det tre faste nøytrale medlemmer, en representant fra LO og en fra NHO, samt to medlemmer fra hver av partene.
– Rikslønnsnemnda har fulgt en praksis hvor de har vært tilbakeholdne med å utforme egne forslag. De har stort sett lagt opp til det riksmeklingsmannen har lagt fram eller det som andre tilsvarende parter har fått i oppgjørene. Begrunnelse er at det ikke skal lønne seg å havne i en rikslønnsnemnd, sier Seip.
Han opplyser at staten har grepet inn rundt 50 ganger siden 1990.
Ifølge en rapport
Seip har forfattet om bruken av tvungen lønnsnemnd fra 1990-2012, ble hensynet til liv og helse brukt som hovedbegrunnelse 15 ganger, mens «vitale samfunnsinteresser» var årsaken til at regjeringen grep inn i 13 konflikter. «Alvorlige konsekvenser» var årsaken i 9 av de 39 tilfellene i rapporten.
– Ødelagt ferie regnes ikke som alvorlige konsekvenser, opplyser Seip.
Som flere andre forskere NTB har snakket med tror ikke Seip det er sannsynlig med tvungen lønnsnemnd i den pågående pilotstreiken i SAS.
– Der er det jo ikke vitale samfunnsinteresser i spill så lenge det bare er en liten del av flytrafikken som rammes, sier Fafo-forskeren.
Han mener likevel at mediene og andre bør være oppmerksom på at det er flere enn feriereisende som blir rammet. Det kan for eksempel være folk som skal reise til sykehus for behandling.
Når en regjering tyr til tvungen lønnsnemnd kan det fort komme kritikk av at streikeretten utfordres. Seip påpeker på sin side at tvungen lønnsnemnd er et innarbeidet, viktig redskap i den norske arbeidslivsmodellen.
– De streikende som blir stoppet føler seg ofte overkjørt. Det har jeg full forståelse for. Men jeg syns politikere på Stortinget bør tenke seg om to ganger før de går til angrep på den institusjonen som tvungen lønnsnemnd er. Så langt jeg kan se har myndighetene vært svært tilbakeholdne med å bruke tvungen lønnsnemnd de siste tiårene, og vi har ikke mange gode alternativer, mener Fafo-forskeren.
Når en regjering stanser en streik og sender konflikten til Rikslønnsnemnda, skjer det gjennom en særlov som legger ned forbud mot fortsatt arbeidskamp. Loven må godkjennes i Stortinget. Dersom Stortinget ikke er samlet blir loven vedtatt av regjeringen som en «provisorisk anordning».
Arbeidstakerne kan klage beslutningen ILO (FNs internasjonale arbeidsorganisasjon) om de mener beslutningen om å stanse streiken er feil. ILO har flere ganger gitt arbeidstakerne medhold, opplyser Seip.
(©NTB)
