For at staten skal gripe inn med tvungen lønnsnemnd i SAS-streiken, må det være fare for liv og helse. Det er ikke tilfelle her, sier to forskere på arbeidsliv.
– Det tror jeg vi kan vente en stund på at skjer, sier forsker Kristine Nergaard i Fafo til NTB.
Tvungen lønnsnemnd er når staten griper inn i en arbeidskonflikt i saker hvor det kan være fare for liv og helse eller samfunnssikkerheten. Det vil si at myndighetene griper inn med tvangstiltak for å løse tvisten.
– Det ser ikke ut til at denne streiken vil kunne utløse et slikt grep på kort sikt. Folk som for eksempel er i utlandet og har fått flyet sitt kansellert, kan komme seg hjem på andre måter, sier Nergaard.
Bakteppet er at det mandag ble brudd i meklingen mellom SAS-ledelsen og pilotene. Dermed gikk 900 av selskapets flygere i Norge, Sverige og Danmark ut i streik.
– Og hvis den norske staten griper inn i SAS-streiken, vil jo lønnsnemnda kun stoppe streiken i Norge, og ikke streikene i Sverige og Danmark, sier hun videre.
NTNU-forsker Ingar Kaldal påpeker at tvungen lønnsnemnd kan bli tatt i bruk i SAS-streiken hvis den kommer til å ramme mer enn vanlig flytrafikk.
– For eksempel ved at ambulansefly settes på bakken, eller at medisiner ikke kommer fram i tide på grunn av kanselleringer, sier han til NTB.
– Myndigheter må begrunne hvorfor de griper inn med lønnsnemnd, for hvis ikke bryter det med arbeidslivets forhandlingsrett og retten til å streike, sier han videre.
Han legger til at i SAS-streiken dreier konflikten seg om mer grunnleggende forhold enn bare lønn.
– Her reagerer flygerne og fagforeningene sterkt på at SAS forsøker å endre på organiseringen av selskapet, sier Kaldal.
Kjernen i konflikten er opprettelsen av to bemanningsselskaper. Da pandemien rammet, mistet rundt 560 piloter jobben. Samtidig ble datterselskapene SAS Link og SAS Connect opprettet. Pilotforeningen ønsker en forsikring om at deres medlemmer får de nye jobbene.
(©NTB)
