De nordiske landene kan ikke ta på seg en uforholdsmessig stor del av Ukraina-støtten, sier Sveriges utenriksminister i et intervju med Politico.
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard er uvanlig skarp i sin omtale av den europeiske støtten til Ukraina i et intervju med Politico torsdag.
– Noen få land bærer nesten hele byrden. Det er ikke rettferdig, og ikke bærekraftig i lengden, sier Stenergard på vei inn til EUs utenriksministermøte i Brussel.
Hun peker på hvordan et Europa som vil framstå som samlet, internt bidrar svært forskjellig til Ukraina.
– Det at de nordiske landene – med færre enn 30 millioner innbyggere – skal stå for en tredel av den militære støtten av det Nato-landene – med nesten 1 milliard innbyggere – kommer til å gi i år, det er ikke bærekraftig, sier hun.
– Det er ikke rimelig på noen måte. Og det sier mye om hva Norden gjør – men det sier enda mer om hva de andre ikke gjør, sier Stenergard.
De europeiske landenes bidrag varierer stort. Danmark har bidratt med mer enn 115 milliarder kroner til Ukraina siden invasjonen i 2022, tilsvarende nesten 3 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).
På den andre siden har Spania gitt litt under 17 milliarder kroner, mindre enn 0,2 prosent av BNP. Ungarn har gitt minst med 0,04 prosent av BNP.
De nordiske og baltiske landene har gitt mest sett i lyset av sitt BNP. Nederland, Storbritannia, Tyskland, Polen og Frankrike har også gitt betydelige verdier, selv om det utgjør en mindre andel av landenes store økonomi.
(©NTB)
