Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 13. november.
Trump signerte natt til torsdag finansieringspakken som avslutter den 43 dager lange nedstengningen av statsapparatet i USA. Representantenes hus vedtok pakken med 222 mot 209 stemmer, der seks demokrater stemte for og to republikanere mot. Trumps støtte bidro til å holde partiet samlet.
Pakken forlenger finansieringen til 30. januar og gjør at permitterte føderale ansatte kan komme tilbake på jobb fra torsdag. Nedstengningen har ført til reduksjon i matvarehjelp, manglende lønn til hundretusenvis av arbeidere og store problemer i flytrafikken. Ifølge Bloomberg har nedstengingen kostet minst 150 milliarder kroner i uken.
Demokratene presset lenge på for forlengelse av subsidier for helseplaner, men dette har republikanerne avvist. Tiltaket innebærer at statsgjelden vil øke med rundt 1,8 billioner dollar i året.
Over 1000 norske bedrifter kontrolleres av personer med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap, viser tall fra det nye eierskapsregisteret. Tax Justice Norge kaller funnene en sikkerhetsrisiko, og daglig leder Andreas Fjeldskår sier til NRK at dette bør bekymre fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.
Registeret viser at 381 selskaper kontrolleres av personer med russisk statsborgerskap, 378 av kinesiske og 272 av iranske. Flere av dem driver virksomhet innen kritisk infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet følger utviklingen tett, og PST skriver i sin trusselvurdering at både Russland og Kina vil forsøke å sikre sine interesser gjennom investeringer i Norge.
Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok krever styrket økonomi til sykehus og kommuner før de rødgrønne partiene starter budsjettforhandlinger.
I 2024 gikk 58 prosent av kommunene i underskudd, og kommunegjelden har økt med 220 milliarder kroner siden 2021. Fagforbundet ønsker flere frie midler til kommunene, slik at lokalpolitikerne selv kan prioritere hvor pengene skal brukes.
Skeibrok understreker at midlene må gå til tjenestene, ikke til å spare opp fond eller kutte eiendomsskatt. Hun mener bemanningen ikke står i stil til oppgavene som skal utføres.
Demokrater i Representantenes hus har offentliggjort eposter fra Jeffrey Epstein som de mener reiser spørsmål om president Donald Trumps kjennskap til Epsteins overgrep. I en epost fra 2019 hevder Epstein at Trump «visste om jentene», men hva formuleringen sikter til fremgår ikke.
Trump har benektet enhver befatning med eller kunnskap om menneskehandelen og overgrepene til sin tidligere venn. Offentliggjøringen skjedde samme dag som demokratene fikk flertall til å tvinge fram avstemning om å offentliggjøre alle ikke-graderte Epstein-dokumenter, noe Trump og speaker Mike Johnson har motarbeidet.
Det hvite hus avviser at epostene beviser noe galt, og viser til at offeret nevnt i materialet tidligere har avvist at Trump gjorde noe galt. Epstein-saken har plaget Trump i måneder, og bare fire av ti republikanere støtter hans håndtering av saken.
En gruppe på 17 transkjønnede medlemmer av det amerikanske luftforsvaret har gått til sak mot den føderale staten. Søksmålet kommer etter at militæret har fratatt dem retten til førtidspensjon.
Luftforsvaret bekreftet tidligere i år at alle transkjønnede med 15 til 18 års tjeneste ikke lenger får gå av med førtidspensjon, men blir dimittert uten pensjonsrettigheter. Ifølge GLBTQ Legal Advocates og Defenders kan de rammede tape opptil 2 millioner dollar i pensjonsutbetalinger gjennom livet, i tillegg til tap av helseforsikring.