Mens verdens finansmarkeder fokuserer på renter, olje og teknologi, pågår en stille, men stadig mer dramatisk kamp om den ressursen som overgår alle andre i betydning: vann. I USA står syv delstater på randen av konflikt over Colorado-elven – livsnerven i et område som genererer nær en fjerdedel av amerikansk BNP. Samtidig advarer Irans president om mulig evakuering av hovedstaden Teheran på grunn av akutt vannmangel.
Alle sakene er hentet fra Norges største aksjeforum Xtrainvestor i Desert Control kanalen. Samt oversatt til norsk ved hjelp av KI. Det er verd å nevne at flere admin av forum der eier aksjer i DSRT, og at undertegnede eier et svært betydelig antall aksjer .
Begge tilfeller illustrerer en ny geopolitisk og økonomisk realitet: vannmangel er ikke lenger et miljøspørsmål, men en systemrisiko.
Kollapsen i Colorado – økonomisk ringvirkning for hele Vesten
Den 11. november utløp fristen for de syv amerikanske delstatene som deler Colorado-elven – Arizona, California, Nevada, Utah, New Mexico, Wyoming og Colorado – til å enes om en ny forvaltningsplan etter 2026. Planen skal avgjøre hvor mye vann hver stat får, og hvem som må kutte først når reservoarene synker.
Siden partene står fastlåst, truer nå Washington med å gripe inn og diktere reglene. Alternativet er at domstolene gjør det – et scenario som tidligere vannsjef i Colorado, James Eklund, kaller «lederskapets kapitulasjon».
Lake Mead og Lake Powell, to av USAs viktigste vannmagasiner, er nå nede på henholdsvis 31 og 29 prosent kapasitet. Mindre vann kommer inn enn det som forbrukes, og underskuddet øker årlig.
– «Vi styrer fortsatt etter et vannsystem bygget for et klima som ikke finnes lenger,» sier Eklund.
– «Dette er ikke en hydrologisk krise. Det er en ledelseskrise.»
Colorado-bassenget forsyner over 40 millioner mennesker og nær én tredjedel av USAs landbruksproduksjon. Ifølge analyser fra Brookings Institution vil en feilslått vannavtale kunne redusere BNP i regionen med opptil 3 prosent innen 2030 – tilsvarende 120 milliarder dollar i årlig verdiskaping.
Industrien merker allerede konsekvensene. Kraftprodusenter melder om fallende vannkraftproduksjon, mens jordbruk og eiendomsutvikling presses av stigende vannpriser. Ifølge Moody’s regnes vannforsyning nå som en «systemisk risikofaktor» i delstatlig kredittvurdering.
Teheran – en forsmak på hva som skjer når vannet tar slutt
Samtidig, over 10 000 kilometer unna, har Irans president Masoud Pezeshkian kommet med en dramatisk advarsel:
Hvis tørken fortsetter, må Teheran – med over åtte millioner innbyggere – evakueres.
Landet opplever sin verste vannkrise på 50 år. Nedbøren har falt til det laveste nivået på et århundre, og landets fem største vannreservoarer er nede på bare 10 prosent kapasitet.
– «Hvis det ikke regner, må vi begynne å rasjonere vann neste måned. Hvis tørken fortsetter, vil vi gå tom for vann og bli tvunget til å evakuere byen,» sa Pezeshkian, ifølge Anadolu Agency.
Vannrasjonering er allerede innført. Flere bydeler i Teheran får vannet avstengt fra midnatt til fem om morgenen, og vanntrykket senkes til nær null for å unngå sløsing.
Ifølge forskere i Nature skyldes krisen en kombinasjon av feil forvaltning, overforbruk og klimaendringer. Temperaturen i Iran har økt markant de siste tiårene, mens avskoging og uttørking av våtmarker har forverret tørkeperiodene.
Direktør Behzad Parsa i Teherans vannverk sier situasjonen er kritisk:
– «Med dagens nivåer kan vi bare forsyne hovedstaden med vann i to uker.»
Den nye vannøkonomien – investeringer i “ørkenkontroll”
For investorer og beslutningstakere tegner det seg et nytt bilde: vann er den nye oljen.
Mens olje har vært drivkraften bak det forrige århundrets vekst, blir vann styringsfaktoren i det neste.
Vannmangel påvirker alt fra eiendomsverdier og landbruksproduksjon til energiprisene. I USA anslås det at over 25 prosent av nasjonale matvarepriser vil bli påvirket dersom Colorado-bassenget ikke stabiliseres innen 2030.
Dette har gitt fart til en voksende sektor: ørkenkontroll – teknologier og metoder for å håndtere vannknapphet, redusere fordampning og forbedre jordens vannopptak.
Et av selskapene som har fått internasjonal oppmerksomhet er norske Desert Control, som utvikler nanoleire-teknologi (LNC) for å forbedre vannlagring i jord. Teknologien brukes i Midtøsten og USA for å redusere vannforbruket i landbruket med opptil 50 prosent.
Investorinteressen har økt kraftig ettersom globale vannrelaterte fond nå utgjør en portefølje på over 40 milliarder dollar, ifølge Morningstar.
– «Vann er blitt en geopolitisk ressurs, på linje med energi. Markedet for løsninger på vannmangel vokser raskere enn fornybar energi gjorde i sin tid,» sier en analytiker i Goldman Sachs Sustainable Finance Group.
Fra klima til kapital – og tilbake igjen
Colorado og Teheran representerer to sider av samme sak:
Den ene regionen har kapital og teknologi, men mangler politisk handlekraft.
Den andre har politisk kontroll, men mangler ressurser og infrastruktur.
Fellesnevneren er at vannmangel ikke lenger kan sees som en regional utfordring, men som en global økonomisk risiko.
Verdensbanken anslår at utilstrekkelig vannforvaltning kan kutte globalt BNP med opptil 6 prosent innen 2050. Samtidig peker OECD på at investeringer i vanninfrastruktur gir en av de høyeste samfunnsøkonomiske avkastningene av alle klimatiltak – opp mot 6 ganger investert kapital.
Finansens blikk må rettes mot vannet
Mens olje- og gassmarkedene får hovedoverskriftene, er vannet i ferd med å bli den mest kritiske ressursen i den globale økonomien. Uten vann stopper alt: energi, matproduksjon, industri og befolkningsvekst.
Colorado-elven og Teheran er varsler, ikke unntak.
Spørsmålet er ikke lenger om vannmangel vil påvirke økonomien – men hvem som tar ledelsen i å styre overgangen.
For investorer, selskaper og myndigheter gjelder det samme prinsippet som Eklund formulerte for delstatene i vest:
«Enten rir vi sammen – eller så vil noen andre ta tøylene.»
