Zohran Mamdani fremstilles som Trumps mareritt. Men hans kommunistiske eksperiment i New York kan vise seg å bli Trumps største gavepakke. Når woke-idealisme møter økonomisk virkelighet, er det ikke presidenten som får marerittet – det er New York.
Under tittelen Trumps mareritt, har VGs kommentator Shazia Majid skrevet en panegyrisk ode til Zohran Mamdani. Mannen som ligger an til å bli New York Citys neste og første kommunistiske ordfører, etter dagens valg. Med 94 prosents sannsynlighet, ifølge siste fra Polymarket.
– Ung, usedvanlig velartikulert, sjarmerende og lynende skarp. Noen hevder at Mamdani ligner på Obama, andre sammenligner ham med John F. Kennedy, skriver Majid.
Nå kjente ikke jeg JFK. Men jeg sier likevel som Lloyd Bentsen til Dan Quayle under visepresidentdebatten i 1988: Mamdani er ingen Jack Kennedy. Han er også langt til venstre for VGs store helt Obama.
Mamdani titulerer seg som en demokratisk sosialist. Den ideologiske merkelappen som definerer det nye demokratiske partiet, anført av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez.
Kumbaya-kommunisme for TikTok-generasjonen
Demokratisk sosialisme er en litt mer spiselig eufemisme for kommunisme. Mamdanis agenda er billigere boliger, gratis helsetjenester for barn, gratis kollektivtrafikk, felleskapseide matbutikker, og høyere skatter på de rike. Dette er glansbildeversjonen av kommunisme, i Kumbaya-fasen, slik samfunnet ser ut på tegnebrettet, som normativt ideal, i diskusjonen rundt leirbålet. Før politikken har mislyktes i første møte med virkeligheten. Før det økonomiske problemet har blitt løst med Gulag.
VGs Majid har rett i at Trump og andres kommunisme-anklager mot Mamdani, har prellet av ham som teflon. De unge og woke bryr seg ikke. De har fått nok av en kapitalisme de ikke opplever at de selv har noe eierskap til eller i.
Søndagsrevyen hadde en reportasje som gav et god innblikk i hvem som faller for Mamdanis magi. Deriblant gruppen Hot Girls for Zohran. Woke-liberale unge kvinner som vil oppleve storbyens søte kløe, uten dens sure svie. Som vil være del av New Yorks natteliv, men ikke Manhattans arbeidsliv. De vil nyte, men ikke yte.
De anser det ikke som sin feil at boomerne kapret all velstanden og trakk opp stigen etter seg. Til en viss grad har de et poeng. Men Zohran Mamdani har ikke svaret.
Globaliser intifadaen
I tillegg til god gammeldags sosialisme, kommer det internasjonale punktet på Mamdanis agenda. Globalisering av intifadaen. Woke-venstres versjon av revolusjon i alle land. Og det som får det jødiske miljøet i New York til å se på Mamdanis prospektive valgseier med skrekk og gru.
Mamdani junior er kanskje moderat i forhold til faren, Columbia-professor Mahmood Mamdani, som mener at selvmordsbombing må anerkjennes som en legitim politisk strategi.
Men i likhet med mange som heiser både Palestina- og Pride-flagget, havner han i en infløkt spagat mellom målene om å gjøre New York mer inkluderende for LGBTQ+-personer og å ta palestinernes kamp mot Israel til New York.
Et av Mamdanis mest oppsiktsvekkende utsagn kom i 2023, da hans sa at: «Vi må gjøre det klart at når støvelen til New York-politiet er på nakken din, er den snørt av Israels forsvarsstyrker.» Han har gjort det klart at han vil arrestere Israels statsminister Benjamin Netanyahu, dersom han setter ben i Mamdanis New Palestine. (Dette mener visst VGs kommentator at er helt par for the course – som sier sitt om retningen lederavdelingen i landets største avis har beveget seg i de siste årene).
Han vekket også oppsikt da han poserte smilende med den radikale imamen Siraj Wahhaj, som var medløper til bombeangrepet mot World Trade Center i 1993.
Apropos World Trade Center, så viste det seg å være ren løgn da Mamdani sa at tanten hans ikke lenger følte seg trygg å gå kledd i hijab på metroen etter 9/11 – som om islamofobi var det største problemet da islamister krevde livene til 2 977 ofre i terrorangrepene. Uansett, sannheten var at Mamdanis tante ikke brukte hijab. Ei heller bodde hun i New York. Han hadde visstnok ment et søskenbarn av faren. Ro, ro til fiskeskjær.
Gavepakke til Trump, mareritt for New York
Dersom Mamdani etter alt å dømme vinner kveldens valg, vil det ikke bli et mareritt for Trump, slik Majid skisserer. Det vil tvert om bli en gavepakke til Trump og et mareritt for New York.
Boligpriskrisen – som er reell – vil han ikke få gjort noe med. Det samme gjelder fantasien om en kommunistisk dalgigvarekjede i kapitalismens hovedstad – isåfall vil det bli en fiasko.
Det er imidlertid flere ting Mamdani kan få gjort noe med. Han kan provosere Trump til å avkorte føderal finansiering. Han kommer til å akselerere eksodusen av rike newyorkere til Miami og Texas. New Yorks posisjon som de globale finansmarkedenes episentrum vil komme under press. Jamie Dimon vil tvinge sine bankansatte til å troppe opp i JP Morgans nye hovedkvarter, men de som har frihet til å velge selv, vil trekke til Florida.
Det er også knyttet store spørsmål om hans relasjoner til politiet – som han har kalt «rasistisk, anti-skeiv og en stor trussel mot offentlig sikkerhet.»
Gotham under rød fane
Her er det klare likhetstrekk til en ordfører i en annen verdensmetropol. Sadiq Khan i London, som på sin vakt har latt knivkriminaliteten løpe løpsk, og gjort London til en by der politiet må advare om å holde mobiltelefonen i bukselommen, fordi motorsykkelrøvere herjer gjennom byen midt på lyse dagen.
Med Mamdani som ordfører kan det fort bli mer Gotham-lignende tilstander også i New York. For Trump, som bygget sin karriere i New York, vil det sikkert være vemodig. Men det vil også gi han en ypperlig mulighet til å tegne det perfekte fiendebilde; av hvor ille det går når forvaltningen av verdens pengehovedstad overlates til en 34 år gammel woke Palestina-aktivist som aldri har hatt en jobb.
