Donald Trump vil ha svakere dollar for å styrke amerikansk eksport. For Norge kan det bety milliardtap i oljefondet. Når verdens mektigste mann styrer valutaen vi ikke kontrollerer, står Norge i fare for å betale prisen.
Allerede 24. februar 2025 skrev jeg i Finansavisen artikkelen “Oljefondet er farlig avhengig av USA”, hvor jeg påpekte at Norges nasjonalformue er “lastet med amerikanske aksjer” og at fondets ekstreme konsentrasjon i USA utgjør en strukturell risiko for både statsfinansene og landets økonomiske selvstendighet.
Denne kommentaren bygger videre på det poenget: dersom Trump lykkes med å svekke dollaren, vil denne risikoen materialisere seg med full styrke.
Trump og dollaren – en strategisk manøver
Donald Trump hevder at dollaren er for sterk og at USA derfor taper konkurransekraft. Han uttalte at en sterk valuta høres bra ut, men «you make a hell of a lot more» med en svakere valuta.
I praksis betyr dette en retur til klassisk merkantilistisk politikk — der valutakursen brukes som et nasjonalt konkurransevåpen. En svakere dollar gjør amerikansk eksport billigere, mens import blir dyrere, noe som stimulerer produksjon hjemme og reduserer handelsunderskudd.
Men bak dette ligger også en tydelig politisk dimensjon: Trump ønsker å støtte amerikansk industri og arbeidere i rustbeltet, kjernen i hans velgerbase. Press mot Federal Reserve for lavere rente og svakere valuta er et ledd i den strategien.
Det innebærer imidlertid en risiko for tilliten til dollaren. Dersom markedene oppfatter at Fed ikke lenger er uavhengig, kan det svekke den amerikanske valutaens status som global reservevaluta. Allerede nå har dollaren hatt betydelige bevegelser, og 2025 har vært preget av fall mot en rekke andre valutaer.
Denne utviklingen minner om 1970-tallets devalueringer, hvor USA forsøkte å bruke valutakursen som konkurranseverktøy etter Nixon-sjokket. Den gang førte det til global inflasjon og store kapitalstrømmer mot råvarer og gull. Et lignende mønster er i ferd med å danne seg.
Dollarfallet allerede i bevegelse
Dollaren har hittil i 2025 svekket seg om lag 10 % mot flere store valutaer. Ifølge Reuters har fallet «kompensert for effekten av Trumps tollpolitikk» på amerikanske eksportbedrifter.
Dette viser at valutapolitikk kan være et tveegget sverd. Mens amerikansk eksport øker på kort sikt, blir kapitalimporten dyrere. I en økonomi der USA er avhengig av utenlandsk finansiering for å dekke budsjettunderskudd, vil en svak dollar samtidig øke kostnadene for utenlandske investorer.
Når investorer bruker dollaren som funding-valuta i carry trades (tjene på renteforskjeller mellom valutaer, red.anm.), øker den finansielle sårbarheten. Et plutselig omslag kan utløse “short squeezes” hvor aktører må dekke posisjoner, noe som igjen skaper nye kursrykk.
Samtidig har dollaren mistet noe av sin status som trygg havn, etter at Trump gjentatte ganger har utfordret sentralbankens uavhengighet og brukte valutaretter som politisk retorikk.
Som jeg skrev i Finansavisen:
«Oljefondet er ekstremt eksponert mot amerikansk økonomi, og en svak dollar vil forplante seg direkte til fondets verdsettelse.»
Effekten er derfor ikke bare makroøkonomisk, men direkte regnskapsmessig for Norges Bank og dermed staten selv.
Oljefondet – sårbarhetens ansikt
Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond, med verdi over 19 700 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Omtrent 49 % av midlene er plassert i USA – og ifølge min analyse kan andelen i aksjeporteføljen være så høy som 57 %.
Når dollaren svekkes mot kronen, reduseres fondets verdi i norske kroner – uten at en eneste aksjekurs har falt. Hver dollar kjøper rett og slett færre norske kroner.
Dette viser hvordan valutarisiko og politisk risiko smelter sammen. Selv moderate bevegelser i valutakursen kan gi enorme utslag i nasjonalformuen.
Oljefondets modell er bygd på antagelsen om at internasjonale markeder er stabile og at risiko kan diversifiseres bort gjennom spredning. Men når halvparten av investeringene er konsentrert i én valuta og ett politisk system, bryter diversifiseringen sammen.
Fondets strategi og begrensninger
NBIM (Norges Bank Investment Management) har valgt å ikke valutasikre fondet i særlig grad, under antagelsen om at valutakurser balanserer seg over tid. Det er i prinsippet rasjonelt – men forutsetter stabile økonomiske rammer. I en geopolitisk ustabil verden, med økende fragmentering mellom blokker, er denne antagelsen i ferd med å bli foreldet.
Som del av diversifisering investerer NBIM nå i ulistet fornybar infrastruktur, blant annet gjennom Copenhagen Infrastructure Fund V. Dette er et viktig strategisk grep, men investeringene utgjør fremdeles under 1 % av totalverdien.
Dermed har ikke fondet reell robusthet mot et valutakursfall av betydelig størrelse.
Samtidig innebærer høy amerikansk eksponering også politisk risiko: dersom USA strammer inn utenlandske eierkrav, endrer skatteregler eller pålegger restriksjoner, kan norske investeringer bli rammet. Et slikt scenario ble indirekte omtalt i min analyse i Finansavisen, der jeg advarte mot at “for høy konsentrasjon skaper systemrisiko i et klima preget av proteksjonisme”.
Hvor mye kan Norge tape?
| Scenario | Dollarfall | Andel i USD | Tap i NOK-verdi | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| Moderat | 5 % | 50 % | ≈ 2,5 % av totalverdi | Merkbar budsjetteffekt |
| Sterk | 10 % | 50 % | ≈ 5 % (~ 1 000 mrd kr) | Meget alvorlig |
| Dramatisk | 20 % | 50 % | ≈ 10 % (~ 2 000 mrd kr) | Katastrofalt |
Et fall på 10 % vil altså kunne redusere oljefondets verdi med rundt 1 000 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn statsbudsjettets samlede helse- og utdanningsutgifter.
Svak dollar betyr at vi importerer inflasjon – uten å kunne motvirke den med tradisjonell renteøkning. Dermed kan både kronekurs, rente og handlingsrom bli presset samtidig.
Tiltak for å redusere sårbarheten
A. Ombalansering mot Europa og Asia
Som jeg skrev i Finansavisen, investerer Norge bare rundt 27 % av fondet i Europa, selv om over 65 % av handelen skjer der. En slik skjevhet er strategisk uheldig og bør rettes.
B. Delvis valutasikring
Å sikre 10–20 % av dollarporteføljen kan fungere som forsikring mot plutselige kursbevegelser.
C. Økt andel realaktiva
Eiendom, infrastruktur og fornybar energi gir mer stabil realverdi og mindre valutafølsomhet [^12][^14].
D. Nye risikomodeller
NBIM bør innføre stresstester for “Trump-scenarioer” med valutafall, kapitalkontroll og politisk manipulasjon av pengepolitikken.
For norske investorer
- Amerikanske fond uten valutasikring gir lavere avkastning målt i kroner.
- Valutasikrede fond og råvareplasseringer kan gi bedre stabilitet.
- Regiondiversifisering – særlig mot euro og sveitsiske franc – gir risikobalanse.
Valutarisiko er ikke lenger bare teoretisk – den er geoøkonomisk.
Geoøkonomisk perspektiv – valuta som maktstrategi
Trumps politikk markerer et tidsskille: valuta brukes igjen som instrument for makt og industriell dominans. Det som tidligere var et teknokratisk tema for sentralbanker, har blitt et politisk våpen.
Når USA manipulerer dollarkursen for å fremme egne interesser, blir land med store dollarreserver, som Norge, fanget i kryssilden.
“Når halve statens formue ligger i amerikanske aktiva, har Norge gjort seg avhengig av en valuta og en økonomisk politikk vi ikke rår over.” (fra forfatterens tekst i Finansavisen, red.anm)
Dette handler ikke bare om finansforvaltning, men om nasjonal økonomisk suverenitet. Norge må våge å tenke strategisk – ikke bare finansielt – om hvordan vi beskytter våre verdier i en verden der valuta igjen er blitt politikk.
