Regjeringen vil øke satsen for hvor mye inkassoselskapene kan kreve i gebyr av dem som skylder penger. Én grunn er at mange inkassoselskaper sliter.
– Økning av satsene for kostnadsansvaret er isolert sett en ulempe for skyldnerne, ikke minst for skyldnere som fra før er i en vanskelig økonomisk situasjon, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i notatet til forslaget
som ble sendt på høring denne uken.
Inkassosatsen ble tidligere justert etter prisveksten, men har siden 2017 vært fryst på 700 kroner. Nå foreslår regjeringen å øke satsen til 750 kroner, som tilsvarer en økning på drøyt 7 prosent. I høringsnotatet spør de også om satsen bør justeres i tråd med den årlige prisveksten.
Inkassosatsen legger føringer for hvor mye inkassoselskapene kan kreve i gebyrer fra folk som ikke har betalt det de skylder i tide.
I 2020 ble dessuten satsene i inkassoforskriften redusert. Blant annet ble gebyret for purringer og inkassovarsler og inkassosalærene for de minste kravene halvert. Gebyret for purringer og inkassovarsler er nå 35 kroner, mens de ville ha vært 89 kroner uten frysingen av inkassosatsen og halveringen av gebyret.
Forslaget om økning av inkassosatsen innebærer at gebyret for purringer og inkassovarsler økes fra 35 til 38 kroner, skriver Justisdepartementet.
De begrunner forslaget om økningen med at inkassokostnadene for dem som skylder penger, reelt sett har gått ned på grunn av lønns- og prisveksten siden frysingen i 2017. Samtidig skriver de at «mange inkassoforetak er i en vanskelig økonomisk situasjon blant annet som følge av at de ikke har fått kompensasjon for lønns- og prisstigningen».
En rapport
fra Finanstilsynet viser at antallet inkassoforetak med bevilling var 93 ved utgangen av 2019, og 65 ved utgangen av 2024. I samme periode gikk antall årsverk i disse foretakene ned fra 2121 til 1684.
Ifølge Finanstilsynet ble det opprettet 11,7 millioner nye inkassosaker i 2024. Av disse var 9,1 millioner forbrukersaker, mens resten var næringsdrivende.
Til sammen hadde norske forbrukere 114 milliarder kroner i inkassogjeld ved utgangen av 2024, og i snitt var inkassogjelda på 11.300 kroner per sak.
Selv om Justisdepartementet erkjenner at økningen vil koste for dem som skylder penger, skriver de i høringsbrevet:
– Likevel antas det å være viktig for skyldnerne at inkassoforetakene har økonomi til å inndrive kravene på en forsvarlig måte, blant annet ved at kvalifiserte ansatte er tilgjengelige for å håndtere henvendelser på en god måte, og at risikostyringen og internkontrollen er forsvarlig.
Finans Norges inkassodirektør Eddy Kjær sendte tidligere i år et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der han ba om en økning på drøyt 18 prosent i inkassosatsen til 829 kroner, skrev Dagens Næringsliv
i mars.
– Store deler av bransjen står i fare for ikke å overleve dersom det ikke tas vesentlige grep, skrev Kjær i brevet, ifølge avisen.
Kjær sier til NTB at de nå er glade for at prosessen med en mulig økning i satsene er i gang.
– Vi har ventet på dette i åtte år. Disse årene har vært krevende for bransjen, sier Kjær.
Han vil ikke kommentere det at regjeringen kun foreslår en økning på 7 prosent i satsen, mens Finans Norge ba om 18 prosent.
– Vi håper at det blir en bra prosess framover, sier Kjær.
Daglig leder Kjersti Teksum i Gjeldsoffer-Alliansen er skeptisk til regjeringens forslag.
– Vi er naturligvis aldri glade for en økning, sier Teksum til NTB.
– Vi ser at skyldnerne ikke makter å betale gebyrene, sier hun.
Hun viser til at antallet inkassosaker stiger kraftig som følge av gebyrer.
– For mange er det ikke bare inkassovarsler. Forliksrådet tar også gebyr, og hvis saken går til namsfogden, så tar de også et gebyr. Inkassoselskapene tar også flere hundre kroner i gebyr bare for å sende begjæring til namsfogden, sier Teksum.
(©NTB)
