President Donald Trumps administrasjon vil selge 600 millioner tonn kull fra statseid land. Vil det finnes nok kjøpere?
President Donald Trump har klare ambisjoner om at selskaper skal hente ut mer kull fra statlig eid land til strømproduksjon.
Kullet som tilbys, ligger i grunnen nær eksisterende dagbrudd i delstatene Montana og Wyoming.
Økt satsing på kull skjer selv om de fleste kraftverkene som bruker dette kullet, planlegger å slutte med kull innen ti år. Det viser en analyse fra nyhetsbyrået AP.
Tall fra USAs energiinformasjonsdirektorat (EIA) og Global Energy Monitor viser at tre andre gruver som skal utvides eller få nye leieavtaler, også opplever lavere etterspørsel.
Endringene i markedet reiser dermed et grunnleggende spørsmål ved Trumps forsøk på å gjenreise en sterkt forurensende næring. Næringen har lenge vært i tilbakegang – og hvem ønsker å kjøpe kull, som er et av de viktigste bidragsyterne til klimaendringene?
Kullsalget som skal gjennomføres i nær framtid, er det største på mer enn ti år. De første salgene skal skje i Powder River Basin, en region i Wyoming og Montana. Her finnes USAs mest produktive kullfelt.
Tidligere president Joe Biden stanset i fjor framtidige kull-leieavtaler i regionen, med henvisning til at de kan forverre klimaendringene.
Trump har avfeid klimaendringer som en «bløff», sist under en tale 23. september til FNs hovedforsamling. Her omtalte han kull som «vakkert», skrøt av at USA har rikelige forsyninger, og raljerte mot sol- og vindkraft.
Innenriksminister Doug Burgum opplyste i slutten av september at Trumps administrasjon åpner mer enn 52.000 kvadratkilometer for gruvedrift på føderalt land. Det er et område større enn New Hampshire og Vermont til sammen.
– Vi gir amerikanske gruvearbeidere jobbene deres tilbake, sa Burgum, flankert av gruvearbeidere og republikanske politikere.
– Vi har en etterspørselskurve foran oss når det gjelder strømbehovet som bokstavelig talt skyter i været.
Nyhetsbyrået APs funn viser imidlertid at kraftverk som får kull fra gruver på offentlig eide landområder, bruker mindre kull enn før. Dette er del av en nedgang i sektoren som har pågått siden 2007.
Energieksperter og økonomer er ikke overrasket over utviklingen. De tviler på at kull vil bli like viktig som før. Innenriksdepartementet har ikke svart på spørsmål om framtidig etterspørsel etter kull fra statlig eid land.
Umed Paliwal, ekspert på kraftmarkeder ved Lawrence Berkeley National Laboratory, peker imidlertid på at det vil ta tid før strøm fra planlagte naturgass- og solprosjekter kobles på nettet.
– Det betyr at Trumps tiltak kan gi kull et kortvarig oppsving, understreker han.
– Men før eller siden vil kull bli presset ut av markedet, legger Paliwal til.
Navajo Transitional Energy Co (NTEC) har vært en av de største aktørene siden de kjøpte flere store gruver i Powder River Basin i 2019. Disse gruvene leverer kull til 34 kraftverk i 19 delstater.
21 av disse kraftverkene skal slutte å bruke kull i løpet av de neste ti årene. Det inkluderer alle de fem kraftverkene som får kull fra NTECs Spring Creek-gruve i Montana.
– Markedet for kull vil bli mye mindre de neste 20 årene. Færre gruver utvider reservene sine, det er færre kjøpere, og det er kommet flere reguleringer, sier selskapet.
Nikhil Kumar i energirådningsgruppen GridLab peker på at ingen store kullkraftverk har kommet i drift i USA siden 2013.
– De fleste anleggene er 40 år gamle eller mer. Pengene som er lovet til oppgradering, vil ikke rekke langt. En enkel komponent ved et anlegg kan koste 25 millioner dollar å bytte ut, sier Kumar.
– Jeg ser heller ikke hvordan man får brukt opp alt dette kullet ved de gjenværende anleggene», legger Kumar til.
Men Trump-administrasjonen har tydeligvis troen på verdien av det svarte gullet. Tjenestemenn opplyste nylig at de har kansellert 8 milliarder dollar i tilskudd til prosjekter for ren energi i 16 delstater som ble vunnet av demokraten Kamala Harris i presidentvalget i 2024.
(©NTB)
