Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu går av etter bare 27 dager i posten, og bare timer etter at han utnevnte en ny regjering.
Lecornu ble utnevnt som statsminister av president Emmanuel Macron 9. september etter at tidligere statsminister François Bayrou måtte gå av samme uke. Han utnevnte en ny regjering søndag. I stor grad besto den av de samme statsrådene.
Mandag innvilget presidenten Lecornus søknad om å få gå av. 27 dager er det korteste noen fransk statsminister har sittet, ifølge avisa Le Figaro.
Det var fare for at Lecornus regjering ville bli felt i nasjonalforsamlingen, der den sliter med å få vedtatt et budsjett.
Allerede ved utnevnelsen søndag var det tydelig uro internt i regjeringen. Blant annet mente innenriksminister Bruno Retailleau at heller ikke denne regjeringen kunne gi den omstarten som trengs.
Nasjonal samlings (RN) partileder Jordan Bardella krever nyvalg.
– Det er helt tydelig at Emmanuel Macron selv satte sammen denne regjeringen, sier han i et intervju med BFMTV.
Bardella anklager president Macron for å «ikke forstå noe som helst om situasjonen vi befinner oss i».
– Stabiliteten kan ikke gjenopprettes med mindre vi går tilbake til valgurnene og oppløser nasjonalforsamlingen, sier Bardella.
Den franske aksjeindeksen CAC 40 falt brått da nyheten om Lecornu kom. Mandag formiddag hadde den falt nesten 2 prosent.
Fransk politikk har blitt mer og mer ustabil etter Macron ble gjenvalgt i 2022 fordi ingen partier eller grupperinger har flertall i nasjonalforsamlingen.
Hans beslutning om å utlyse et ekstraordinært valg i fjor forverret krisen ved å skape et enda mer fragmentert parlament.
Lecornu var den femte statsminister på to år under Macron.
I starten av forrige måned tapte François Bayrou tillitsvotumet i nasjonalforsamlingen etter ni måneder som statsminister. Han hadde selv bedt om avstemningen, og bakgrunnen var hans forslag til omfattende kutt i offentlige utgifter.
Begrunnelsen for Bayrous foreslåtte innstramminger er behovet for å få kontroll på Frankrikes statsgjeld og budsjettunderskudd.
Den franske staten skylder 3400 milliarder euro, viste tall fra statistikkbyrået INSEE i september. Statsgjelden i andre kvartal i år tilsvarer nesten 40.000 milliarder kroner og 115,6 prosent av Frankrikes brutto nasjonalprodukt.
Frankrikes statsgjeld som andel av BNP er nå den tredje høyeste i EU etter Hellas og Italia, og den nærmer seg det dobbelte av 60 prosent, som er andelen EUs regelverk egentlig tillater.
18. september demonstrerte det som ifølge arrangørene var 1 million mennesker mot president Emmanuel Macron og regjeringens økonomiske politikk.
