Daniela Reyes husker ikke et liv uten musikk. Eller at hun egentlig tok et valg om å bli musiker. Det bare ble sånn.
Nå er hun et av norsk musikklivs store, nye håp – ifølge anmelderne. Selv er hun glad for at hun fikk bruke tid til å finne sin egen stemme.
– Jeg har fått lov til å ha min egen identitet, og ikke gå for å «bli best». Det gir mer rom for å utvikle sin egen stemme. Jeg har brukt ekstremt mye tid på øvingsrommet, mest for å finne ut hvordan jeg skal høres ut.
Hun er ikke lenger en «usikker musiker» – slik hun skildret i debutsingelen fra 2021, der hun sang «tro’kke verden trenger mer av meg».
Reyes sier til NTB at hun tror hun aldri tok et valg om å bli musiker.
– Det er mye som er gøy, men musikken var naturlig. Jeg bare begynte på musikklinjen på videregående, og så på Norges musikkhøgskole.
Der gikk hun det såkalt frie kandidatstudiet, «for deg som ønsker å skape din egen musikalske nisje», som skolen har omtalt det som. I fjor gikk hun ut med mastergrad etter sju år.
– Det var lenge nok. Jeg fikk drive med det jeg ville, og ha de lærerne jeg ønsket. Jeg var nok litt mye ute og spilte de siste årene, smiler hun.
For samtidig med skolegangen var hun musiker – på trekkspillet hun har traktert fra hun var fem – for foreldrene Maj Britt Andersen og Geir Holmsen. Blant annet på det kritikerroste samarbeidet med Lars Saabye Christensen.
– Jeg var med mamma og pappa på jobb fra så lenge jeg kan huske. Det er sikkert både fordeler og ulemper med foreldre i samme bransje. Men viktigst for meg var å se hvordan det var å være musiker et helt liv – der de også var et par med barn. Hvordan en musikers hverdag er. Hva det krevde av vilje, driv og arbeidsmoral.
I 2021, midt i skolegangen, kom hun med sitt eget debutalbum «Engangsdager». Det ga henne Spellemann i den gjeve tekstforfatterkategorien og nominasjon i visepopklassen.
Dessuten også strålende kritikker – der anmelderne nærmest genierklærte Reyes som «en særdeles spennende stemme» (Aftenposten) og «en artist som får tid og rom til å opphøre» (Audun Vinger).
Omtrent samtidig med at hun skulle ta mastergrad begynte arbeidet med andrealbumet. Gjerne kalt «det vanskelige». Og det var det for Daniela Reyes, iallfall i starten. For nå ville hun utforske mer.
– Jeg ville se på dette med musikalsk identitet, hvor mye jeg kunne flytte på parametrene og variere – og likevel høres ut som meg. Mange av de artistene jeg ser mest opp til klarer det, å utfordre uttrykket sitt, men likevel beholde sin egen identitet i musikken, artister som for eksempel Susanne Sundfør. For det er naturlig at man ønsker en utvikling, er det ikke?
Resultatet er nå å høre på albumet «La meg bli ditt gjemmested», som ifølge Reyes’ notater startet «som en slags masteroppgave»:
– Jeg skulle skrive utforskende popmusikk, fremdeles med finurlige, norske tekster og nær vokal. Likevel har vi også utfordret lydbildet mer enn sist, blant annet med lengre instrumentalstrekk og et par maksimalistiske høydepunkter.
Hun samler hele tiden det hun kaller små ideer. Musikkstrofer som hun fanger opp der hun spiller gitar eller piano på øvingsrommet, eller ord og setninger hun noterer ned.
– Jeg har et uttrykksbehov om ting jeg er ferdig med. Det er ikke et dagbokformat, selv om det kan oppfattes slik. Når jeg setter meg ned for å jobbe, må jeg ha ro og full konsentrasjon. Jeg må sette av tid. Jeg må ha tid til å ikke være kjempeeffektiv.
Hun sier hun «ikke er perfeksjonist, men veldig nøye».
– Jeg er glad i å jobbe med detaljer, enten det er teksten, musikken eller fraseringen på en vokal. Pirke litt ekstra.
Hva er gleden ved musikk for Daniela Reyes? Hun velger «de to største» først:
– For meg er musikkglede å spille konserter og oppleve samspillet med publikum, den umiddelbare kommunikasjonen som skjer på et helt annet plan enn når man snakker. Det er meningsfullt for meg. Men jeg kan også sitte helt alene i et rom og lage musikk. Også det er svært meningsfullt når ting faller på plass.
Hun forter seg å legge til at hun også synes det er gøy å spille med bandet sitt, møte unge musikerspirer på turné med Den kulturelle skolesekken, eller rett og slett reise på turné – slik hun snart skal:
Først konsert er på Parkteatret i Oslo 2. oktober, før hun skal spille videre både på Østlandet og Vestlandet, både med band og som duo og trio.
(©NTB)
