Norsk Kjernekraft på Paretokonferansen: – Det er i ferd med å skje et skifte, både politisk og industrielt.
På Paretokonferansen er kjernekraft et hett tema. Representantene fra Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer og Sunniva Rose, legger ikke skjul på at vinden har snudd. Både på Stortinget og i opinionen får kjernekraft et kraftig oppsving.
— Vi har nettopp hatt et valg. Og det vi ser, er at i forkant av valget har de politiske partiene hatt sine landsmøter. Av de ni partiene på Stortinget er åtte positive til kjernekraft i en eller annen form, sier Jonny Hesthammer, CEO i Norsk Kjernekraft, til Investornytt.
Han understreker at selv partier man kanskje ikke forventer, nå beveger seg i positiv retning.
— Senterpartiet og Arbeiderpartiet er positive til utredning. Fremskrittspartiet og KrF vil bygge. Det samme vil MDG, Rødt, Høyre og Venstre. SV er de som står mest imot, men de har egentlig ikke noe vedtak i partiprogrammet sitt.
Flertall for kjernekraft på Stortinget
— Det går kanskje raskere framover hvis vi hadde fått et borgerlig regjeringsskifte på grunn av KrF og Fremskrittspartiet.
Nå følger prosessen en mer tradisjonell vei. I forkant av valget kom også regjeringen med et program for den første konsekvensutredningen. Det er positiv bevegelse, mener Hesthammer.
Han peker på at det i dag finnes et tydelig stortingsflertall for kjernekraft.
— 60 prosent av alle mandatene er på Stortinget er positive, eller svært positive. Jeg tror det er den saken på Stortinget som det er tydeligst og klarest flertall for.
Også opinionen har flyttet seg.
— Cicero kommer nylig ut med en undersøkelse som viser at over 60 prosent av nordmenn er positive til kjernekraft, hvis man ser bort fra dem som ikke har noen mening. Selv i SV ligger tallet på 64 prosent, i Arbeiderpartiet 75 prosent, og i Fremskrittspartiet er hele 90 prosent positive. Dette går veldig i riktig retning.
Fornybart er ikke nok
Både Rose og Hesthammer er klare på at landbasert fornybar energi alene ikke kan dekke Norges fremtidige behov.
— Norge begynner å skjønne at det er begrenset hva landbasert fornybart kan komme med. Analysene fra Boston Consultancy Group, våre egne analyser og også NVE viser at vi trenger noe mer. Da sitter vi igjen med havvind og kjernekraft. Man kan ikke satse alt på ett kort. Det gir mening å legge til rette for et dansegulv hvor aktørene kan få like betingelser og utfolde seg fritt, sier Hesthammer.
Sunniva Rose er kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS og en av gründerne. Hun har doktorgrad i Kjerne- og energifysikk. Hun følger opp:
— Landbasert fornybart er ikke nok, og det er ikke vi som først sier dette. Under Arendalsuka la BCG fram tall som viser et gap mellom hva vi kan få ut av sol og vind, og hva vi faktisk trenger. NVE har enda lavere tall, som gjør gapet enda større.
Nye industrielle muligheter
En annen dimensjon handler om hvilken industri Norge bør satse på fremover.
— Når vi bygger ut veldig mye væravhengig kraft, fordrer det kraftutveksling med utlandet. Da må vi importere når vi trenger det, og vi vet at utenlandskablene fører til prissmitte. Det betyr at strømprisene i Norge beveger seg oppover. Kombinert med at datasentre er på vei inn, kan dette presse prisene ytterligere, sier Hesthammer.
Han stiller spørsmålet om Norge egentlig kan bevare tungindustrien slik vi kjenner den.
— Kan historisk industri i Norge også være framtidens industri i Norge? Min holdning er at nei, det tror jeg ikke vi klarer. LO, NHO, Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å ivareta tungindustri, men vi ser at det blir tøffere.
Norge har enorme fortrinn for datasentre: kaldt klima, tilgang på kaldt vann, politisk stabilitet og en lang kystlinje. Det vil være naivt å ikke gripe den muligheten. Datasentre kan ifølge Hesthammer kobles direkte med kjernekraft.
— Disse datasentrene krever 99,999 prosent oppetid, de har høy betalingsvilje. De store teknologiselskapene som Microsoft, Google, Meta, Amazon og Nvidia går nå for kjernekraft.
I USA etableres prosjekter hvor små modulære reaktorer (SMR-er) bygges for å levere strøm direkte til datasentre. De ser at de ikke får det til med bare fornybart.
Kjernekraft som nøkkel?
På Paretokonferansen blir det flere ganger pekt på kunstig intelligens som en ny industriell revolusjon. For Norsk Kjernekraft er det åpenbart at Norge kan ta en lederrolle, dersom rammevilkårene legges til rette.
— Argumentene som trekkes fram for at datasentre passer Norge, er de samme som for kjernekraft. De to løsningene passer ekstremt godt sammen. Det er en hånd i hanske-løsning, avslutter Hesthammer.
