Rødt krever at Arbeiderpartiet sier nei til alle nye vindkraftprosjekter de neste fire årene. De krever også nei til alle nye store hyttefelt.
– Altfor lenge har man valgt bort naturen. Den blir bygget ned bit for bit. Det er en voldsom folkelig motstand mot vindkraft i Norge, og den kommer det til å bli godt å ha i ryggen når vi skal forhandle med Arbeiderpartiet etter valget, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.
Hun legger nå fram en kravliste for å ta vare på naturen. Dersom det blir rødgrønt flertall etter valget, vil listen bli tatt med inn i eventuelle forhandlinger om å støtte en ny regjering.
– På målingene ser det ut til å bli et historisk valg der Rødt blir uunnværlig for flertallet på Stortinget. Da kommer et av våre krav til å være at vi må ta mer vare på naturen, blant annet ved å si nei til ny vindkraft, sier Martinussen
– Men trenger vi ikke mer kraftutbygging? Det sier jo statsministeren og regjeringen hele tiden …
– Vi har nok kraft i Norge. For Rødt sin del handler det om å prioritere den kraften vi har. Hvis man – som Arbeiderpartiet – vil elektrifisere hele sokkelen og gi kraft til datasentre, så har man ikke nok kraft.
Rødt-lederen mener at motstanden mot vindkraft er en av grunnene til at partiet har fått flere nye medlemmer i det siste.
– Overalt i Norge – fra nord til sør, fra øst til vest – er det kraftselskaper som sikler på både skogsområder og fjellområder for vindkraft, som Rødt konsekvent går imot, sier hun.
– Vindkraft på land er den mest effektive og raskeste måten å bygge ut ny kraft på, er det ikke litt dumt å si nei til det da?
– Den billigste, raskeste og mest konfliktfrie kraften, er jo den kraften vi ikke bruker. Det er ganske vanvittig at man kaster milliarder i både grønne sertifikater og subsidier etter utenlandske hedgefond som skal bygge ut vindindustri i norsk natur, mens folk flest må investere i varmepumpen sin selv og får lite støtte.
Nei til ny vindkraft er ikke det eneste kravet Rødt tar med seg inn i valget. Videre vil de:
* Oppfylle den internasjonale naturavtalen ved å sikre representativt, formelt vern av 30 prosent av Norges landareal, inkludert en marin arealplan som verner 30 prosent av Norges havområder
* Styrke hensynet til naturvern i lovverk om arealforvaltning, som naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Dette inkluderer et nei til nye store hyttefelt som ikke er regulert.
* Sikre krav til kartlegging av natur og miljøkonsekvenser i konsekvensutredninger i utbyggingsplaner og -tiltak, og at disse underlegges uavhengig kontroll.
* Opprettholde vassdragsvernet. Reversere stortingsvedtaket fra februar som åpner for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag.
Rødt-lederen mener at hyttebyggingen har kommet fullstendig ut av kontroll.
– Man tar natur og sier at man skal bygge store felt på flere kvadratkilometer med hytte-rekkehus, som minner mer om boliger. Da får man heller bruke de hyttene vi allerede har bedre – og de områdene som allerede er regulert til hytteutbygging bedre.
(©NTB)
