Jeremy Allen White vokste opp med å lytte til Bruce Springsteen. Men å synge sangene hans? Det hadde han aldri prøvd før han fikk rollen.
– Jeg hadde virkelig aldri sunget noe, langt mindre Bruce. Vi tok sjansen på hverandre, sier White.
31. oktober har «Springsteen: Deliver Me From Nowhere» norsk kinopremiere. Regissør og manusforfatter er Scott Cooper, som brøt med tradisjonelle biografiske musikkfilmer som gjerne vil skildre hele historien.
I stedet zoomet Cooper inn på en liten del av Springsteens liv: Da han laget 1982-albumet «Nebraska». Albumet, et minimalistisk mesterstykke spilt inn på en firespors opptaker i Springsteens soverom i Colts Neck, Jew Jersey, er ikke det rette for en jukeboksfilm for det store lerret.
«Deliver Me From Nowhere» prøver heller å ta for seg sjelen til Springsteen – når han for første gang skulle skildres på film. Derfor falt valget på White, som Cooper betrakter som en av sin generasjons største skuespillere – manglende sangerfaring til tross.
Springsteen-rollen blir TV-kjendisen fra «The Bear» sin første hovedrolle.
White tilbrakte tid med Springsteen i London, og gikk på konsert. Han snakket også med Patti Scialfa, Springsteens kone og bandkollega i 34 år, samt med venner av rockelegenden.
Etter å ha pepret Springsteen med spørsmål under preproduksjonen i New Jersey, holdt skuespilleren lav profil under selve innspillingen.
– Bruce var veldig hensynsfull. Han prøvde å gjøre seg så liten som mulig på filmsettet, men det er veldig vanskelig når du er Bruce Springsteen, konstaterer Jeremy Allen White.
– Jeg husker hvordan jeg tidlig sa til Scott at «hei, jeg kan ikke spille gitar og jeg har ikke sunget før, og klarer vi å finne ut av det sammen?». Scott hadde troen, og det hadde Bruce også. Vi stolte på hverandre, sier White.
Bruce Springsteen var i dagevis på filmsettet, og kom med innspill til manus og rollebesetning. Selv sier Scott Cooper om sin hovedrolleinnehaver:
– Jeg visste at han hadde de to kvalitetene som virkelig legemliggjør Bruce: Ydmykhet og utstråling. Du har det, eller du har det ikke. Jeg bekymret meg aldri, han er sensasjonell.
Også Springsteens mangeårige manager og plateprodusent Jon Landau dukker opp i filmen, spilt av Jeremy Strong. Han var også involvert i filmprosjektet.
– Dette er første gang Bruce overlot rattet til noen andre for å fortelle en av sine historier, sier virkelighetens Landau til AP.
De 10 låtene på «Nebraska» handler om arbeidsfolk, og er gjennomsyret av Springsteens egne barndomsminner så vel som en lang, amerikansk historiefortelling i spennet fra forfatteren Flannery O’Connor til folksangeren Woody Guthrie.
Egentlig hadde Bruce Springsteen tenkt å spille dem inn med E Street Band, men valgte i stedet å slippe de upolerte demoinnspillingene.
For å klare sangen, brukte Jeremy Allen White samme stemmetrener som preppet Timothée Chalamet for Bob Dylan-rollen, J.D. Simo som gitarlærer og plateprodusenten Dave Cobb («A Star Is Born», Chris Stapleton, Jason Isbell) som musikalsk ansvarlig.
Vendepunktet kom da de dro til Nashville for å spille inn flesteparten av låtene på 48 timer. Der fant Jeremy Allen White selvtilliten som sanger, ikke minst gjennom balladen «My Father’s House».
– Hver gang jeg sang den forsto jeg mer. Jeg lærte noe nytt hver gang, og gikk stadig dypere. Jeg husker jeg følte meg mer og mer nær ham.
«Springsteen: Deliver Me From Nowhere» vil ha kinopremiere i USA i kjølvannet av at Bruce Springsteen kritiserte president Donald Trump
og hans administrasjon som «korrupt, udugelig og svikefull». Han fikk svar på tiltale og ble kalt «en talentløs fyr».
Regissør Cooper kaller ham for mer enn en musiker:
– Bruce er symbolet på noe unikt amerikansk. Arbeiderklassepoeten. Den motvillige moralske samvittigheten. Jeg tror det å lage en film om Bruce er som å lage en film om Amerikas sjel. Kraften som ligger i hans følelsesladde ærlighet og verk treffer over alle politiske skillelinjer fordi han forteller sannheten.
(©NTB)
