Inga Ibsdotter Lilleaas er det ukjente kortet i stjernespekkede «Affeksjonsverdi» – filmen som er Norges nybakte Oscar-kandidat.
I familiedramaet spiller Renate Reinsve eldstesøsteren Nora, en sårbar, singel skuespiller med sceneskrekk og trøblete forhold til faren. Lilleaas’ rolle er som yngstesøsteren Agnes, en historiker med mann og barn – og den rolige klippen i søskenforholdet.
– Hva tenkte du da Joachim Trier spurte deg om du ville spille Agnes, sånn ikke så veldig lenge etter at han ble dobbeltnominert til Oscar for «Verdens verste menneske»?
– Jeg hadde vært på noen auditionrunder og hadde hatt en fin samtale med Joachim under en av dem og tenkte «han er en vanlig mann, en hyggelig, kjempefin fyr». Og så glemte jeg helt ærlig litt dette med Cannes og Oscar! sier Inga Ibsdotter Lilleaas med et lite smil:
– Det er jo ikke slik at man sitter og snakker om det. Så kom jeg på det underveis, at de hadde vært nominert til Oscar.
– Da han endelig ringte og spurte om jeg ville ha rollen, så kjente jeg ikke så mye. Jeg var på en måte litt brukt opp – det hadde vært så gøy å glede seg til muligheten. Jeg hadde på en måte forsonet meg med at «dette blir ikke, det går ikke an, det er ikke sant at jeg skal få denne muligheten».
Inga Ibsdotter Lilleaas (36) forteller på sin rolige måte hvordan hun «selvfølgelig ble glad», men at hun rett og slett følte seg litt tom.
– Jeg følte jeg burde prøve å gråte. For det er det man skal gjøre, er det ikke? For hvordan reagerer mennesker i en slik situasjon? Man har bare sett masse filmer, det er det som er referanserammen. Så da prøvde jeg å gråte – og fikk det ikke til, fordi det ikke var troverdig, røper hun.
I stedet gikk Inga Ibsdotter Lilleaas videre i sin vanlige hverdag: Hun ringte mannen sin, hentet barnet sitt i barnehagen.
– Da var jeg tilbake i verden igjen og begynte å glede og grue meg.
Det er ett år siden innspillingen av «Affeksjonsverdi». I mai i år stilte hun på rød løper i Cannes sammen med resten av Triers filmlag. Der var det hundrevis av fotografer, fullt rampelys – og den gjeve juryens Grand Prix til «Affeksjonsverdi».
Mandag denne uken møtte Trier og skuespillerne norsk presse for intervjuer og fotografering. På kvelden var det festivalpremiere i Norge for «Affeksjonsverdi». Tirsdag morgen bar det til Filmens hus, der filmen ble kunngjort som Norges Oscar-kandidat.
Inga Ibsdotter Lilleaas er på mange måter det ukjente kortet i Joachim Triers sjette film. Han kaller castingen av henne som Agnes for «en sinnssyk oppdagelse».
– Jeg hadde møtt virkelig mange gode skuespillere, men det var noe med kjemien mellom henne og Renate, forteller Trier til NTB.
For ti år siden ble Lilleaas Amanda-nominert for hovedrollen i «Kvinner i for store herreskjorter». Senere har hun vært å se i filmer som «Den største forbrytelsen», danske «A Beautiful Life» og serier som «Rekyl» og «Unge lovende». Men hun følte seg som den ukjente inn i Triers etablerte filmgjeng.
– Det var veldig deilig å være ukjent i en sånn setting, for ingen forventer noe. Det var bare fint, for hele crewet er bare de beste og hyggeligste og mest profesjonelle folkene. Det var som å møte vennene dine.
En sterk scene i «Affeksjonsverdi» er når Nora (Reinsve) sliter, og Agnes drar hjem til henne. Det er der bildet som har vært brukt i omtaler og pressemeldinger, ble tatt – der de to søstrene omfavner hverandre, og Agnes sier hun aldri følte seg alene fordi hun hadde storesøsteren.
Inga Ibsdotter Lilleaas har selv søsken. Hun er nummer to i sin egen søskenflokk, slik hennes rollekarakter er i Triers film.
– Jeg kjenner meg veldig igjen i det å være i en familie, og det å være en del av familiære relasjoner som skal utvikle seg. Nå som jeg er blitt voksen, hvordan skal relasjoner utvikle seg? Skal de forbli som de var da vi var barn? Eller skal vi ta det videre? Det har vi ikke så mye språk for. Det synes jeg er spennende, og det var også spennende å jobbe med det i filmen.
Hun tror publikum vil kunne kjenne seg igjen i det å være søsken, eller også være søsken med – eller mot – foreldrene.
– Det tenker jeg mange kan ha godt av å se. Kanskje de burde ta med seg foreldrene sine og se filmen? Det kan åpne muligheter for å snakke om ting man ellers ikke snakker om, som kan utvikle de relasjonene litt, sier hun og legger til:
– For familie er jo det beste vi har. Men familie kan også være det verste, og det er det som er så vanskelig.
(©NTB)
