Over halvparten av det amerikanske kaloriinntaket kommer fra ultraprosessert mat, ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet. Norge ligger ikke langt etter.
En ny rapport
fra det amerikanske folkehelseinstituttet CDC viser at amerikanere i snitt får 55 prosent av sine daglige kalorier fra ultraprosessert mat. I befolkningen opptil 18 år ligger prosentandelen på 61,9 prosent, mens de over 19 år hadde 53 prosent av matinntaket fra ultraprosesserte kilder, ifølge nyhetsbyrået AP.
Ultraprosessert mat er industrielt fremstilt mat som inneholder lite eller ingen hele råvarer, men mye tilsetningsstoffer som smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, kunstige søtstoffer og konserveringsmidler.
Denne maten er ofte energitett, svært smakfull og har høyt innhold av salt, sukker og usunt fett, men lavt innhold av fiber og næringsstoffer. Brus, snacks, ferdigretter, kjøttpålegg, søt frokostblanding, posesupper og mange typer bakverk er eksempler på ultraprosessert mat.
De amerikanske tallene bygger på kostholdsdata samlet inn mellom august 2021 og august 2023. De bekrefter for første gang omfanget av dette inntaket med offisielle målinger.
Den omstridte helseministeren Robert F. Kennedy har økt oppmerksomheten på kosthold og går langt i sin kritikk.
– Vi forgifter oss selv, og det kommer først og fremst fra denne ultraprosesserte maten, sa han til Fox News tidligere i år.
Norge ligger noe bak USA i andelen ultraprosessert mat i kostholdet. Men forskjellen er liten – og krympende.
En fersk norsk pilotstudie
viser at norske voksne i gjennomsnitt får 48 prosent av energien sin fra slike produkter. En analyse
av det norske forbruksmønsteret fra 2019 viste at 46,5 prosent av husholdningenes matutgifter gikk til ultraprosessert mat.
Forskjellen mellom Norge og USA er dermed mer gradvis enn grunnleggende. Norske kostvaner ligger i øvre sjikt også blant europeiske land.
Definisjonen av hva som faktisk er ultraprosessert mat, er fortsatt til diskusjon. CDC bruker den såkalte Nova-modellen utviklet i Brasil, som klassifiserer mat ut fra hvor mye den er bearbeidet. Ultraprosessert mat er typisk energitett, har lite fiber, høyt salt-, fett- og sukkerinnhold og inneholder ofte kunstige tilsetningsstoffer.
Helsedirektoratet i Norge er forsiktige med å sette likhetstegn mellom ultraprosessert mat og uhelse. Da de nye norske kostholdsrådene ble innført i 2024, skrotet Helsedirektoratet en merkeordning som skulle angi bearbeidingsgraden i ulike matvarer.
Divisjonsdirektør Linda Granlund påpeker at selve begrepet ultraprosessert kan være problematisk å bruke som et mål på om maten er sunn eller ikke.
– Dette fordi det ikke er god nok god nok dokumentasjon for å si at graden av bearbeiding eller prosessering sier noe om graden av sunnhet på et produkt, sier Granlund til NTB.
Granlund viser til at de brasilianske forskere bak Nova-modellen kun delte matvarer i fire grupper etter hvor mye bearbeidet, eller prosessert de er.
– Da de brasilianske forskerne kom opp med denne inndelingen, delte de matvarer etter hvor prosessert de var. Uten å ha så mye fokus på helse eller ernæring, sier hun.
Under betegnelsen ultraprosessert finner du både chips, kaker og seigmenn, men også butikkbakt grovbrød. Da det ifølge Linda Granlund vanskelig å gi et enhetlig råd om ultraprosessering. Men innenfor matvarekategoriene kan Helsedirektoratet gi råd om grad av bearbeiding.
– Vi sier for eksempel at man skal spise minst mulig bearbeidet rødt kjøtt. Det er fordi det er god dokumentasjon for at et høyt inntak av pølser, farseprodukter og lignende. De inneholder mye salt, mye mettet fett og er ikke gunstig for oss. Så der sier vi noe om grad av bearbeiding, sier Granlund til NTB.
Hun peker på nøkkelhullsmerkingen av sunnere matvarer som viktig. Den gir en pekepinn på næringsinnholdet.
– Hvis du går etter nøkkelhullet når du kjøper ferdigpizza, får du den med lavest innhold av salt, minst mettet fett og høyest innhold av fiber, sier hun.
Forskning har i en årrekke koblet ultraprosessert mat til fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer – selv om det ikke er bevist at maten i seg selv forårsaker sykdom. En mye omtalt studie viste at personer som spiste ultraprosessert mat, gikk opp i vekt – selv når kaloriinnhold, sukker, fett og fiber var identisk med en annen gruppe som fikk minimalt prosessert mat, ifølge AP.
Sist uke publiserte tidsskriftet Nature en ny studie som viser at deltakerne gikk dobbelt så mye ned i vekt når de fikk minimalt prosessert mat – selv sammenlignet med ultraprosesserte måltider som var ernæringsmessig «sunne», som ferdigretter, proteinbarer og shakes.
(©NTB)