Pengepolitisk splittelse gir Trump rom til å gjenskape Fed i sitt bilde

Ferske referater fra Federal Reserve viser et splittet rentekollegium, der frykten for tollsjokk-inflasjon settes opp mot et svekket arbeidsmarked. Samtidig presser Donald Trump på for utskiftninger i styret og forbereder seg på å forme sentralbanken i sitt eget bilde, idet avtroppende formann Jerome Powell taler til sin siste Jackson Hole-konferanse.

Referatene fra Federal Reserves julimøte tegner et bilde av en delt rentekomité i forkant av Jackson Hole-konferansen. Da rentebeslutningen ble tatt for tre uker siden, vakte det oppsikt at hele to komitémedlemmer stemte mot Jerome Powell og ville ha et rentekutt på et kvart prosentpoeng, mens en avstod. Likevel viser protokollen at et flertall av deltakerne vurderte oppsiderisikoen for inflasjonen som større enn faren for økende arbeidsledighet.

Protokollen viser at flere medlemmer ventet at selskaper vil velte økte tollkostnader over på kundene, mens andre påpekte at de fulle effektene av tariffene kan ta tid. Flere advarte også mot risikoen for at inflasjonsforventningene kan miste bakkekontakten dersom prispresset vedvarer. Samtidig understreket enkelte deltakere at dagens etterspørselssituasjon begrenser bedriftenes evne til å overføre kostnadsøkninger til prisene.

Kappløpet om den mest ekspansive pengepolitikken

Jefferies-strateg David Zervos – som selv nevnes i spekulasjonene om Fed-toppjobben – hevdet i et CNBC-intervju at styringsrenten allerede ligger rundt 200 basispunkter over det nøytrale nivået.

Dermed er racet om å bli Powells etterfølger i ferd med å bli et kappløp om å presentere den mest plausible teorien for den mest ekspansive pengepolitikken.

En som helt sikkert har sett intervjuet er nettopp Donald Trump – som har hentet et stort antall av sine økonomiske rådgivere blant de mest hyppige gjestene på CNBC.

Zervos avviser i stor grad inflasjonsfaren slik referatene beskriver den, og peker på teknologiutviklingen som hovedårsak til at flere kan trekkes inn i arbeidsstyrken uten å skape lønns- og prispress. Som Chicago Fed-president Austan Goolsbee har vist, indikerer produktivitetsstatistikken et markant byks siden starten av 2023 – mest sannsynlig drevet av kunstig intelligens.

Arbeidsmarkedet svakere enn rapportert

Usikkerheten er særlig knyttet til arbeidsmarkedet. Den 9. september offentliggjør det amerikanske statistikkbyrået (BLS) en foreløpig «benchmark-revisjon» som kan kutte antall rapporterte jobber med mellom 550.000 og 950.000 for perioden april 2024–mars 2025. Dersom dette slår til, innebærer det at den månedlige jobbveksten har vært systematisk overvurdert med opptil 80.000 stillinger. Goldman Sachs omtaler dette som den største revisjonen siden 2010.

Det forsterker inntrykket av at Fed kan ha styrt etter bakovervendte data. Mohamed El-Erian, økonomirådgiver til Allianz og president ved Queens College, Cambridge, gikk i et CNBC-intervju så langt som å si at Jerome Powell er den første Fed-sjefen i nyere tid uten et klart strategisk rammeverk – en leder som kun ser bakover og ikke har noe fremtidsbilde av økonomien.

Samtidig har El-Erian gjentatte ganger argumentert for at selve inflasjonsmålet på to prosent er feilslått: et tilfeldig valgt tall fra 1990-tallet som ikke reflekterer dagens strukturelle endringer i global økonomi. Han fremholder at konsekvensen er at Powells Fed har blitt overstadig «data dependent» og ender opp med å ta hasteavgjørelser basert på enkeltstående datapunkter.

El-Erian peker dessuten på at den eneste strategiske vurderingen Powell-Fed’en faktisk gjorde, var å hevde at inflasjonen var forbigående («transitory») i 2021 – en vurdering som viste seg å være katastrofalt feil.

Nå er det derfor knyttet stor spenning til Powells tale i Jackson Hole fredag klokken 16:00 norsk tid – i det som vil bli hans siste tale til konferansen som er høydepunktet på den pengepolitiske kalenderen.

Trump strammer grepet om Fed

Debatten om pengepolitikken skjer ikke i et vakuum. Donald Trump har krevd at Fed-styremedlem Lisa Cook trekker seg , etter påstander om uregelmessigheter i boliglånssøknader fra 2021. Cook sier på sin side at hun ikke vil la seg presse ut .

Skulle hun likevel måtte gå, vil Trump kunne utnevne sin andre Fed-guvernør på kort tid. Nylig utnevnte han sin økonomiske rådgiver Steven Miran , etter at Adriana D. Kugler, utnevnt av Biden, trakk seg for to uker siden uten å oppgi noen formell grunn.

Det spekuleres i at Kuglers avgang før tiden var i protest mot Trumps forsøk på politisk styring av sentralbanken. Samtidig var det ironisk nok indikasjoner på at Kugler var enig med Trump i at renten bør settes ned.

Miran er mannen bak brukerguiden for å restrukturere det globale handelssystemet , som har formet basis for Trump-administrasjonens økonomiske strategi og blitt omtalt som «Mar-a-Lago-akkorden» .

Trump støt mot Cook for andre årsaker enn pengepolitiske, kommer etter hans offentlige ydmykelse av Jay Powell , da presidenten gikk langt i å antyde at han vurderte å sparke sentralbanksjefen for kostnadsoverskridelsene knyttet til oppussingen av Feds hovedkvarter.

En kamp mellom to Kevin

I CNBCs ferskeste Fed Survey , som ble sluppet denne uken, tror flertallet av økonomene at presidenten trolig vil nominere sin økonomiske rådgiver Kevin Hassett til ny Fed-sjef, selv om respondentene mente tidligere guvernør Kevin Warsh var mer kvalifisert.

Undersøkelsen viser også at markedet fortsatt venter to rentekutt i år – i september og desember – men at inflasjonen forblir et problem. Prognosene peker på en KPI-vekst på rundt 3 prosent i år og 2,9 prosent i 2026, noe som betyr at inflasjonen vil holde seg over Feds mål en god stund. Nesten to tredjedeler av respondentene mener at de «substansielle» virkningene av tariffene på inflasjonen ennå ikke har slått inn.

Fra sentralbanksjef til statist

For første gang på åtte år er ikke Jay Powell den mest interessante mannen blant sentralbankpampene i Wyoming. Powell er gårsdagens mann. Årets Jackson Hole er blitt en scene for pengepolitisk peacocking – en konkurranse om hvem som kan klekke ut den mest elegante teorien for å kutte renten mest.

Det mest interessante under årets pengepolitiske symposium er derfor ikke Powells tale i seg selv, men hvem som klarer å spinne den mest effektivt for å styrke sitt kandidatur som hans etterfølger. Balansen er hårfin: å tilfredsstille Trumps begjær etter rentekutt uten samtidig å skremme rentemarkedet.