Desert Control - Blir det ørkenvandring eller har ledelsen et ess i ermet?

Den 22. juli helte ledelsen i Desert Control kaldt vann i aksjonærenes årer da de meldte at selskapets teknologi hadde utfordringer. Aksjekursen stupte fra 7 kroner til under 5. Ved en analyse fra Arctic Securities i går 19.08 - anbefalte de kjøp og kursmål 7 kr. Men aksjen stupte videre. Få om noen har fulgt selskapet tettere i 2025 enn meg - jeg tar dere med på alle aspekter og hva som egentlig har skjedd siste tiden. Hva gjør man som investor nå?

Det er jo tusenkroners spørsmålet. Selskapet meldte den 22. juli at det var problemer relatert til påføring av LNC (Liquid natural clay) som er selskapets teknologi. Samtidig tok selskapet ned guidingen for året 2025. På godt norsk en profitt warning. Det ender sjelden bra for eksisterende aksjonærer, men er et veldig fint virkemiddel om man ønsker aksjekursen lavere.

Bakteppe I våres florerte en rekke rykter (som aldri ble verifisert) at Mawarid Holding hadde lagt inn et bud på selskapet på 12 kroner pr. aksje. Styret skal angivelig ikke ha valgt å dele dette med offentligheten. I april gikk Ole Kristian Sivertsen av som CEO for selskapet. Inn kom PE guruen James Thomas - han har lang erfaring med finansiering og særlig oppkjøp og salg av selskaper.

På spørsmål til Finanstilsynet om selskapet kan gjøre dette - var svaret fra at det finnes unntak for dette. Thomas Borchrevink hos tilsynet henviste til informasjon på deres egen nettside.

Et selskap kan lovlig velge å ikke melde kritisk innsideinformasjon umiddelbart, men bare hvis det skader legitime interesser å melde den, ikke villeder markedet, og kan holdes konfidensielt – og de samtidig oppfyller dokumentasjons- og rapporteringspliktene. Det vites ikke om styret i Desert Control har underrettet Finanstilsynet.

<img width="800" height="533" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1.jpg" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1.jpg 800w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1-600x400.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1-400x267.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1-768x512.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/bilde-thomas-1-750x500.jpg 750w" sizes="(max-width: 800px) 100vw, 800px" /> Thomas Borchgrevink er leder for Markedsmisbruk avdelingen hos Finanstilsynet. Foto: Finanstilsynet. Arvinger solgte i blokker til angivelig budgiver Det var flere som hadde arvet en rekke aksjer fra en av grunderne i selskapet som hadde gått bort. Angivelig en tid etter budet som (man ikke vet om ble avslått eller ikke) skal Pareto ha lagt til rette for at Citibank kjøpte en rekke aksjer. Transaksjonsummen på disse aksjene i sin tid (desmeber/januar) skal ha vært omlag 5 NOK pr aksje. Dette er sikker infomasjon.

Det vi vet er at Citibank er nest største eier - og det er spekulert at det er (den angivelige) budgiveren Mawarid Holding som står bak denne nomenee kontoen.

Hva er en nomeneekonto En nomineekonto (ofte kalt nominee account på engelsk) er en type verdipapirkonto der aksjer eller andre verdipapirer står registrert i navnet til en forvalter (nominee), i stedet for i det reelle eiers navn.

Hovedtrekk: Formål: Brukes ofte av utenlandske investorer eller institusjoner som ønsker en enklere måte å eie norske aksjer på uten å måtte ha en egen VPS-konto (Verdipapirsentralen) i Norge.

Registrering: I VPS er det forvalteren (nominee) – typisk en bank eller et meglerhus – som står som kontohaver. Den reelle eieren er registrert hos forvalteren, men ikke synlig i VPS’ offentlige aksjeeierregister.

Rettigheter: Den reelle eieren har fortsatt de økonomiske rettighetene (utbytte, kursgevinster osv.), men utøvelsen av eierrettigheter (f.eks. stemmerett på generalforsamling) skjer via forvalteren, og ofte etter instruks fra eieren.

Fordeler:

Forenkler handel for utenlandske investorer.

Reduserer administrasjon (én konto kan samle mange underliggende eiere).

Ulemper / debatt:

Mindre åpenhet: Man kan ikke alltid se hvem de reelle eierne er, kun forvalteren.

Har vært diskutert i Norge av hensyn til innsyn, markedsovervåkning og eierkontroll.

Reglene er strenge, og bruk av nomineekontoer for privatpersoner i Norge har vært begrenset.

Det mange aksjonærer har reagert på er den manglende åpenheten selskapet har vist. Det å ikke meddele et bud når aksjen i Q4 lå på 5-6 kroner - med over en dobling - fører til at mange spør seg hvorfor dette ble avslått. Det er viktig å presisere at man ikke vet 100% sikkert at det forelå et bud eller når budet nøyaktig kom.

Den 22. juli - smeller det. Selskapet sender ut en egen børsmelding for å meddele at det er problemer med teknologien. Vel tre uker etter må man lese med lykt å lupe for å skjønne at problemene som ble adressert 22. juli - var løst og identifisert. Man tar også oppigjen guidingen for 2025 - men man påpeker at noen prosjekter blir skjøvet noen uker frem i tid.

Investorcall kl. 16 - 15. august. Jeg var ikke tilstede på investorcallen som ble holdt av selskapet, men har fått gjengitt fra to ulike kilder at selskapet er svært avslappet med tanke på finansiering og at man vil bruke tiden fremover på å gjøre det beste for å bevare aksjonærenes verdier. Man guider også friskt for 2026 og man kan stille spørsmål egentlig hvor mye penger selskapet behøver.

Arctic Securities kom med en analyse i går som utløste et skred av salg. Meglerhuset hevder at man forventer at selskapet skal hente inntil 150 millioner kroner. Det er svært motstridene. Analytikeren kan umulig ha vært tilstede på investorcallen som ble avholdt samme dag som kvartalstallene ble meddelt.

<img width="1024" height="756" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-1024x756.jpg" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-1024x756.jpg 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-400x295.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-768x567.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-1536x1133.jpg 1536w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-1080x797.jpg 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-600x443.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-750x553.jpg 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000-1140x841.jpg 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/DSRT1000.jpg 1728w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /> Det ble omsatt over 700.000 aksjer den 19. august. Noen solgte et betydelig antall aksjer. Men en rekke investorer plukket opp aksjene rundt 4 kroner.

James Thomas har mer enn 30 års ledererfaring fra private equity, dypt-teknologiske og IP-intensive bransjer. Han har også hatt lederroller i Goldman Sachs, Warburg Pincus og var med å grunnlegge Thomas, McNerney & Partners.

Aksjeinvestor via Woods End Interests LLC: Gjennom denne investeringsstrukturen, eiet av ham og hans nærstående, deltok han i en emisjon i Desert Control for snart halvannet år siden. Han har vært i styret siden den gang.

<img width="362" height="400" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1-362x400.png" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1-362x400.png 362w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1-768x849.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1-600x663.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1-750x829.png 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/JAMES-THOMAS-1.png 823w" sizes="(max-width: 362px) 100vw, 362px" /> James Thomas er nå fungerende leder i Desert Control. Flere investorer har reagert på at børsmeldingen den 22. juli virker noe tilgjort og at man burde sende ut en egen børsmelding på at problemene er identifisert. Dette er ikke gjort av selskapet.

De aller færreste har fått med seg selskapet har meddelt at det ikke er problemer med teknologien lengre.

Aksjonær til Investornytt Tweet Thomas forklarte følgende som markedet ikke har fått med seg:

Problemer skyldtes drift, ikke teknologi: Utfordringene i Woodland Hills og PGA West (tette sprinklere) blir forklart som operasjonelle problemer – knyttet til blending av LNC inn i kundens ulike og ofte gamle vanningssystemer – ikke en feil ved selve produktet som ble meldt 22. juli.

Selskapet legger sterkt vekt på at dette skyldes menneskelige feil/operasjonelle utfordringer , ikke selve teknologien. De beroliger investorene med at kjerneteknologien fortsatt fungerer og at de ser positive resultater og stort markedspotensial . Styret signaliserer også at de ser på finansiering og strategiske partnerskap for å sikre fremtidig drift. CEO forklarer at teknologien er utviklet for sandholdig jord, og at man vanligvis deler inn i to hovedgrupper:

Over 80 % sand: Typisk for områder som UAE, Saudi-Arabia, samt deler av Arizona og California.

60–80 % sand: Mer blandede jordtyper, men fortsatt aktuelle for selskapets teknologi.

I California alene utgjør markedet for jordbruksvekster på over 80 % sand ca. 500 millioner dollar, og i Arizona rundt 40 millioner dollar. Dersom teknologien også kan anvendes på jord med 60–80 % sand, kan markedet tidobles (fra 500 millioner til 5 milliarder i California).

Han presiserer at selskapet ikke lover å nå 60 % sand, men at de allerede har gjort tester på 70 % sand og jobber med forskningslaboratorier og feltforsøk for å se hvor langt teknologien kan tilpasses.

Kilde: Transkript.

Finansiering Selskapet har et vedtak fra generalforsamling i juni på at de kan utstede 10 millioner nye aksjer. Flere ledene aksjonærer har uttalt at de forventer at dette var noe som ville bli hentet inn til premium. Når disse uttalelsene kom - var kursen på 7 kroner. Dette er grunnen til at jeg personlig har kjøpt mye aksjer i selskapet.

Nå er selskapets aksjekurs på 4 kroner - ene alene på at noen har fått panikk og tror det kommer en svært utvannende emisjon.

Så hva tror jeg?

Jeg tror at selskapet hadde planer om å hente 60-80 millioner kroner med de 10 millioner aksjene som var utstedt. Dette ville gitt selskapet en robut kontaktposisjon på over 100 millioner kroner og en kunne skalert produksjon og starte opp enda flere prosjekter.

Nå som aksjekursen har nær halvert seg - til 4 kroner - vil dette bety bare 40 millioner kroner og selskapet vil da ha en kontantbase på 65 millioner kroner.

Jeg tror at selskapet har hatt dialog med en rekke strategiske pratnere i lengre tid. Syngenta, Yara og Siemens for å nevne noen. Det er altså hva jeg tror.

Mange frykter å vokne opp til en kriseemsijon - men det er neppe James Thomas intressert i.

Det blir nok en emisjon her - men jeg tror denne blir av en rettet karakter mot eksistrende aksjonærer der Woods går inn og granterer for beløpet. Jeg blir ikke overrasket om de garanterer for 50 millioner, og så kan eksisterende aksjonærer få tegne seg for sin prorata eierandel.

Om selskapet skal hente et større beløp - må man første kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling for å vedta utstedelse av feks 35 millioner aksjer. (Dette om profetien til Arctic Secureties skal slå til).

For de som tror at de blir en kriseemisjon på 1 til 2 kroner her - under etter år etter at Mawarid Holding angivelig skal ha budt 12 kroner aksjen - må tro om igjen.

Jeg har siste dagene doble min beholding i Desert Control - så får vi se om vi vokner opp til en melding om en rettet emisjon der selskapet henter inn 50-60 millioner kroner til premium. Sett i lys av den unødvendige meldingen 22. juli - skulle det egentlig bare mangle.

Investornytt har sendt mail til Desert Control for å høre om det angivelig budet på 12 kroner aksjen - selskapet har ikke besvart Investornytts henvendelse.

Disclaimer Dette er overhodet ikke en sak som faller inn under investeringsanbefaling. Undertegnede er langsiktig i aksjen. Rykter som omtales her - skal behandles som nettopp det. Rykter. ×