Gyda Oddekalv mener staten kan kutte 103 milliarder kroner uten at folk flest merker det. Generasjonspartiet vil stanse prestisjeprosjekter, effektivisere forvaltningen – og la folket få siste ordet i milliardbeslutninger.
Vi snakker ofte om skatter, avgifter og inntekter. Men like viktig er spørsmålet: Hva bruker staten egentlig pengene på – og hvor mye av det er unødvendig?
I Generasjonspartiet har vi identifisert kutt som kan gjøres umiddelbart uten at skattebetalerne vil merke det i hverdagen. Samlet kan vi spare over 103 milliarder kroner ved å fjerne sløsing og ineffektivitet. Tallene er hentet fra boken Forenklingsgeneralens testament av Hans-Jørgen Blomseth, som ledet Regjeringens forenklingsprosjekt for næringslivet fra 2012 til 2021
Blant kuttene finner vi:
- Stanse veksten i forvaltningen ved nye ansettelser – 30 mrd kr
- Halvere den indre forvaltningens konsulentbruk – 6 mrd kr
- Digitalisere for å effektivisere offentlig administrasjon – 10 mrd kr
- Stanse elektrifiseringen av Melkøya – 13 mrd kr
- Nedskalere regjeringskvartalet – 20 mrd kr
- Droppe helseplattformen i Midt-Norge – 1–2 mrd kr
- Stoppe tre overdimensjonerte veiprosjekter – 18 mrd kr
- Stanse arbeidet med skipstunnelen i Vestland – 4 mrd kr
- Erstatte statens mange postkasseløsninger med Altinn – 1 mrd kr
Fra engangskutt til systemendring
Dette handler ikke om å ta fra folk velferd, men om å ta politisk ansvar for at hver krone skattebetalerne bidrar med, brukes effektivt.
Men dette er bare begynnelsen. Vi mener at direkte demokrati kan bli en del av løsningen. Når folket får siste ordet i store investeringsprosjekter, vil unødvendige prestisjeprosjekter være langt vanskeligere å gjennomføre.
Erfaringene fra Sveits viser at folkeavstemninger bidrar til strengere budsjettdisiplin. Velgerne er ofte mer restriktive enn politikerne når det gjelder store offentlige utgifter, både nasjonalt og i kantonene (tilsvarende våre fylker, men med stor grad av selvstyre). Mange kostbare prosjekter som har hatt støtte i folkevalgte forsamlinger, har blitt stoppet når de er lagt ut til folkeavstemning. Resultatet har vært lavere offentlig gjeld og tydeligere prioriteringer. En slik modell kan bety færre rådgivere, færre dobbeltroller og en slankere politisk administrasjon – og dermed lavere løpende kostnader for styringen av landet. Det handler ikke bare om å kutte én gang, men om å endre systemet slik at vi unngår nye runder med sløsing.
Vi inviterer alle til å delta i arbeidet med å kutte unødvendige utgifter. På vår nettside kan du sende inn forslag til hva Norge kan spare seg for. Sammen kan vi både sikre lavere inflasjon og frigjøre midler til det som virkelig teller – bedre tjenester for folk.
Av Gyda Oddekalv, partileder i Generasjonspartiet
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
