I A-magasinet kom jeg over et leserinnlegg om å kjede seg i ferien. Til tross for lange, etterlengtede fridager. Hele verden ligger foran våre føtter, ofte helt gratis. Hvis du likevel kjeder deg, er det ikke ferien som er problemet.
Mange mister fotfestet når dagene ikke er pakket med møter, KPI-er og deadlines.
For noen handler ferien om å hente seg inn etter et år med høyt tempo, lite søvn og konstant stress. Noen er faktisk så nedkjørte at de knapt har energi til å reise seg fra solsengen. Og det er helt legitimt. Men for andre er ikke problemet at kroppen kun trenger hvile, det er at fantasien har gått av med pensjon.
Du kan være i Toscana med rødvinsglass i hånden og fortsatt være på flukt fra kjedsomheten. Mens andre, får tindrende øyne av å padle over til en øy og grille makrell på et svaberg. Med en skranglete boomblaster og latter som blander seg med bølgeskvulp. De kjeder seg ikke.
Men kanskje er ikke problemet at du endelig har fri. Kanskje er problemet at du møter en ubehagelig sannhet. Og at du rett og slett ikke vet hva du skal gjøre med hverken tiden eller deg selv.
Når jobben er hele deg
Hvis jobben er hobby, lidenskap, identitet og status, da er det klart du får abstinenser når den forsvinner. Du har ingen andre arenaer der du opplever mestring. Du har bygd deg et liv med ett bein. Og nå, på feriens myke sandstrand, kjenner du hvor ustø det står.
For du kunne ha våknet opp i en nasjonalpark. Kokt kaffen på stormkjøkkenet mens morgendisen legger seg over vannet. Tatt med en venn på en topptur med brødskiver i sekken. Hatt dype samtaler og spilt kort i teltet med regnet som prikker på teltduken. Eller satt deg på et fly til Indonesia. Så vil du heller å sitte inne på et kontor og sjekke kalenderen til høsten.
Glans uten innhold?
I enkelte kretser måles ikke ferien i opplevelser, men i glansbilder til Instagram. Den riktige resorten. Den riktige vinen. Den riktige klokken på håndleddet i solnedgangen. Er dette genuin glede eller kamuflasje for noe annet?
Kanskje det er genuint. For noen er det ekte. Hvis du elsker å ligge på en strand i to uker med en god bok og en paraplydrink, er det helt legitimt.
For en fjellklatrer høres det ut som ren tortur å bruke ferien på å ligge stille på en strand i to uker. For strandfolket høres det like sprøtt ut å frivillig sove i et glohett bagasjerom på en gammel rørleggerbil. Uten do, dusj eller aircondition. Bare for å våkne klokken fem og henge i et tau.
Poenget? Det finnes ingen universell oppskrift på ferielykke, bare forskjellige grader av galskap vi kaller hobbyer som ikke er kjedelige. Et bein til å stå på.
Noen mangler selvfølgelig overskudd, har helsemessig eller sosialte utfordringer til å bryte ut av hverdagsmønstrene. Det bør også nevnes med forståelse.
Men for de fleste som sier ferier er kjedelig, er det lettere å skylde på at «ferie ikke passer for meg» enn å innrømme at du mangler fantasi. Og en identitet som ikke kun handler om prestasjoner på jobb. For jobben kan forsvinne, og hva skjer da?
Ferie som speil
Ferie kan være en gave eller en brutal ærlighetstest. Den viser deg hva som står igjen når jobbkalenderen er tom. Om du fylles med glede over friheten, eller om du krymper i møte med den.
Så hvis du er en av dem som kjeder seg i ferien, kan det hende du ikke trenger en ny feriedestinasjon. Kanskje du trenger å bygge et liv der fritiden er like meningsfull som arbeidstiden.
Eller kanskje er det bare at du ikke har fotfeste nok til å se de andre tingene som virkelig betyr noe i det lange løp.
God fredag. Jeg håper du gjør noe skikkelig kjekt i helgen!
