Trump-administrasjonen vurderer sensasjonelt å kjøpe en eierandel i den kriserammede chipgiganten Intel. Planene, som ble diskutert da president Donald Trump møtte Intels toppsjef Lip-Bu Tan i Det hvite hus mandag, signaliserer et potensielt dramatisk skifte i amerikansk teknologipolitikk – og ga umiddelbart utslag på Wall Street.
Trump-administrasjonen vurderer sensasjonelt å kjøpe en eierandel i den kriserammede chipgiganten Intel. Det rapporterer Bloomberg. President Donald Trump møtte Intels toppsjef Lip-Bu Tan i Det hvite hus mandag. Formålet skal være å styrke amerikansk produksjonskapasitet, blant annet gjennom selskapets forsinkede fabrikkutbygging i Ohio.
Nyheten sendte Intel-aksjen opp 7,4 % til 23,86 dollar sent i torsdagens ordinære handel, før kursen steg videre i etterhandelen.
Intel bekrefter samtaler – men tåkelegger ryktene
Intel har avstått fra å bekrefte ryktene i detalj, men understreker sitt engasjement for amerikansk teknologilederrolle. En talsperson uttalte:
«Intel is deeply committed to supporting President Trump’s efforts to strengthen U.S. technology and manufacturing leadership. We look forward to continuing our work with the Trump Administration to advance these shared priorities, but we are not going to comment on rumors or speculation.»
Politisk press mot toppsjefen
Lip-Bu Tan, som tiltrådte som konsernsjef i mars, har de siste ukene vært i Trumps skuddlinje. Presidenten har kalt ham «inhabil» på grunn av investeringer i kinesiske teknologiselskaper med bånd til landets militærindustri, og har tidligere krevd at han trekker seg. Etter mandagens møte beskrev Trump likevel Tans historie som «imponerende».
7. august 2025 skrev Trump på Truth Social: «CEO-en i INTEL er sterkt INHABIL og må trekke seg umiddelbart. Det finnes ingen annen løsning på dette problemet.»
Kritikken dreide seg om Lip-Bu Tans tidligere investeringer på minst 200 millioner dollar i hundrevis av kinesiske selskaper innen avansert produksjon og halvledere mellom 2012 og 2024 – noen av dem med bånd til det kinesiske militæret, ifølge en Reuters-rapport fra april 2025.
I tillegg har Tans tidligere selskap, Cadence Design, nylig erkjent straffskyld og betalt over 140 millioner dollar i forlik for å ha solgt produkter til et kinesisk militæruniversitet, noe som ble fremhevet i et brev fra den republikanske senatoren Tom Cotton til Intels styre.
Bredere kontekst
Episoden fant sted midt i USAs bestrebelser på å sikre innenlandsk halvlederproduksjon, der Intel har mottatt 8 milliarder dollar i subsidier gjennom CHIPS Act.
Parallelt med at det har pågått diskusjoner om at USA kan ta en eierandel i Intel, har Nvidia gått med på å betale 15 % til staten i lisensavgift for å kunne eksportere brikker til Kina. Trumps helomvending illustrerer de vedvarende spenningene i amerikansk teknologipolitikk overfor Kina.
Uvanlig statlig inngripen
En statlig eierandel i Intel vil være et sjeldent grep i amerikansk økonomisk politikk og ses som del av en bredere strategi for å sikre nasjonal kontroll over kritisk teknologi. Intel har de siste årene tapt terreng til konkurrenter som AMD og Nvidia, samtidig som halvlederindustrien har blitt et strategisk kjerneområde i rivaliseringen mellom USA og Kina.
