Dersom Norge fortsetter å satse tungt på leting etter nye gassfelt, risikerer vi å brenne inne med store ulønnsomme investeringer, advarer Menon Economics.
På oppdrag fra Greenpeace har analyseselskapet gjennomgått hvilke følger EUs nye klimamål vil ha for den europeiske etterspørselen etter norsk gass. Rapporten
ble presentert på Arendalsuka tirsdag.
EU skal vedta et nytt klimamål i høst. EU-kommisjonen har foreslått at utslippene skal kuttes med 90 prosent innen 2040.
Fra før har EU-landene vedtatt et juridisk bindende regelverk både i klimapakken Fit for 55 og energipakken REPowerEU, som kom i kjølvannet av Ukraina-invasjonen, for å kutte bruken av fossilt brensel. Samtidig har utbyggingen av fornybar kraft akselerert kraftig.
90-prosentmålet vil bety at etterspørselen etter norsk gass vil falle dramatisk, påpeker Leo Grünfeld fra Menon Economics. De har regnet seg fram til at etterspørselen vil stupe med rundt 80 prosent.
– Det kommer til å påvirke lønnsomheten, det er helt sikkert, sier han.
– Det er etterspørselen etter gass som kommer til å drive utviklingen framover, ikke produksjonen, føyer han til.
Rundt tre firedeler av all norsk gass som produseres, går til EU gjennom rør. Dette står for om lag en tredel av all gassen EU importerer.
Også i Storbritannia, dit den resterende firedelen av den norske gassen sendes, ventes etterspørselen å falle dramatisk i årene framover.
Stig Schølseth fra miljøstiftelsen Zero peker på at selv om nye gassfelt raskt kan bli lønnsomme, er det staten – og norske skattebetalere – som tar det meste av risikoen når det gjelder investeringene som trengs for å bygge opp feltene.
– Staten risikerer å bli sittende igjen med svarteper, sier han.
Frps Terje Halleland er ikke like bekymret.
– Det er forskjell på å tape penger og det å tjene mindre penger, sier han og peker på at nye felt ofte er nedbetalt i løpet av få år.
Arbeiderpartiets Linda Merkesdal mener det vil være stort behov for norsk gass også i framtiden. Blant annet kan det tenkes at nye markeder kan oppstå, for eksempel i Kina. Der kommer mye av energien fortsatt fra kullkraftverk.
– Men vi må planlegge for begge deler, sier hun.
Venstres Ola Elvestuen er på sin side klar i talen.
– Å fortsette som før gir ingen mening, sier han.
(©NTB)