Lanseringen av Patek Philippe Nautilus 5711 med Tiffany-blå skive skulle markere 170 års samarbeid mellom to av verdens mest ikoniske luksusaktører. Bare 170 eksemplarer ble produsert, og prisen ved lansering var beskjedne $52.635. Men bak fasaden av prestisje og historikk, utspilte det seg en salgstaktikk som nå omtales som en av de mest kontroversielle i moderne klokkehandel.
Tiffany & Co., eid av luksusgiganten LVMH, innførte det mange opplevde som et uoffisielt krav: Bruk 2–5 millioner dollar på smykker og high-end produkter – så kan du kanskje få muligheten til å kjøpe klokken. Ingen venteliste. Ingen garanti. Og praksisen ble aldri bekreftet skriftlig.
Noen lojale kunder fikk aldri klokken – til tross for millionkjøp. Andre fikk den, men så verdien falle dramatisk på sekundærmarkedet. Etter en toppnotering på over $6 millioner under pandemi-oppblomstringen, har modellen nylig vært omsatt for rundt $1,2 millioner – en nedgang på over 80 %.
Søksmål, verdifall og butikknedleggelser
Tiffany måtte til slutt ta tilbake smykker verdt over $75.000 fra misfornøyde kunder – noe som normalt er i strid med deres policy. Patek Philippe valgte å stenge tre av fire butikker i Tiffany-lokasjoner. Det som skulle være et strategisk høydepunkt ble i stedet en alvorlig ripe i lakken for begge merkevarene.
Rolex en mer subtil variant av samme spill
Selv om Rolex ikke har vært gjenstand for like høylytt kritikk, brukes lignende taktikker. Flere kunder forteller at de må kjøpe mindre populære modeller eller gullklokker før de får tilgang til ettertraktede modeller som Submariner, GMT-Master eller Daytona. Også her er praksisen uformell – og desto vanskeligere å utfordre.
Et klart råd til investorer og entusiaster
Erfaringene fra Tiffany viser hva som kan skje når man kjøper produkter man egentlig ikke ønsker, kun for å få tilgang til noe annet. Kombinasjonen av bundling, kunstig knapphet og uformelle kriterier gjør luksusmarkedet sårbart for både spekulasjon og tillitsbrudd.
Investeringsmessig er én regel ufravikelig: Kjøp kun det du faktisk vil eie – ikke det du tror gir deg tilgang til noe annet.