Milliardplaner for datasentre bremser opp. Det er ikke kapitalen som mangler. Det er strøm, transformatorer og kjølesystemer som stopper veksten. Giganter som Meta og Microsoft står i kø for fysisk infrastruktur de ikke får tak i.
Nyheten om at OpenAI, i samarbeid med Nscale og Aker, etablerer Stargate Norway i Kvandal utenfor Narvik, illustrerer omfanget av den infrastrukturen som trengs for å realisere AI-visjonene.
Prosjektet, som kan bli et av Europas største AI-datasentre, planlegges med en startkapasitet på 230 MW. Med mulighet for utvidelse til 520 MW.
Men selv om planene er imponerende, er realiseringen avhengig av nettforsterkninger, kraftdistribusjon og avanserte kjøleløsninger. Det er disse komponentene som i dag preger de globale flaskehalsene.
Strømnettet: Den største flaskehalsen i datasenterutbyggingen
Hyperskala-datasentre krever 100 til 300 megawatt i effekt, tilsvarende forbruket til en mellomstor norsk by. Uptime Institute melder at flere slike prosjekter får avslag på nettilkobling i både Europa og USA. Nederland, Irland og Storbritannia har innført midlertidig stopp for godkjenning av nye datasentre.
Uptime Institute peker i sin 2024-rapport på at energitilgang er den største risikoen for datasenterdrift. Etterspørselen etter AI-tjenester øker belastningen både på strøm- og kjølesystemer. Utbyggingen krever langt mer enn GPU-er (grafikkprosessorer). Det krever fysisk infrastruktur med skalerbarhet.
Goldman Sachs anslår at datasenterkapasiteten globalt vil vokse 15 til 20 prosent årlig frem mot 2030. Men strømnettet bygges ikke ut i samme tempo. Det krever regulatoriske godkjenninger, areal, og investeringer i transformatorer og nett.
I sin teknologirapport skriver Goldman Sachs:
— Den raske skaleringen av AI-datasentre kolliderer med fysiske kapasitetsbegrensninger. Kapitalkost er ikke problemet. Leveringskjeder for transformatorer og kjølesystemer er nå de viktigste flaskehalsene. Investeringsblikket bør rettes mot infrastruktur, ikke bare halvledere.
Transformatorer og strømfordeling: Fullbooket til 2030
Schneider Electric melder i sin årsrapport for 2024 at ordrebøkene på store transformatorer og kraftkomponenter er fulle til etter 2030. ABB og Hitachi Energy bekrefter at leveringstiden for høyspentkomponenter er doblet eller tredoblet.
McKinsey fremhever i sin analyse at transformatorer nå er en kritisk ressurs for AI-datasentre. Leveringstidene kan nå fire til fem år. Få produsenter har kapasitet til å dekke den økende etterspørselen.
Fra McKinsey:
— Transformatorer og høyspentkomponenter er blant de mest alvorlige flaskehalsene i hyperskaler-segmentet. Fremtidig avkastning avhenger av hele verdikjeden, inkludert strømnett og kjøleteknologi.
AI-utstyr krever ny kjøleteknologi
Ifølge Vertiv genererer moderne AI-servere fire ganger mer varme enn tradisjonelt utstyr. Avanserte kjøleløsninger som vannbaserte systemer og lukkede kretsløp er nå standard.
Vertiv viser i sin rapport fra 2024 at markedet for kjøleteknologi er presset. Etterspørselen har overgått både produksjonskapasitet og tilgjengelig installasjonskompetanse. Forsinkelser på ett til to år er blitt vanlige.
Materialmangel og logistikkproblemer
IEA viser i sin analyse at forsyningskjeden for kobber og spesialstål er fortsatt påvirket av pandemien. Etterspørselen etter kobber til strømnett og datasentre har skutt i været. Gruveproduksjonen henger etter.
Eaton meldte i første kvartal 2025 at enkelte komponenter har ventetid på over ett år. Dette skyldes både materialmangel og mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Norden: Fornybar energi møter nettkapasitet
Norden har rikelig tilgang på vannkraft. Likevel har flere nettselskaper meldt at de ikke kan imøtekomme forespørsler fra datasentre. I Norge gjelder dette blant annet Lyse, Elvia og BKK. I Sverige og Finland er situasjonen lik i områder med mange etableringer.
NVE og Statnett bekrefter at flaskehalsene handler om nettkapasitet, ikke om produksjon.
Politiske tiltak: EU og USA reagerer
EU har lansert European Data Infrastructure Strategy som del av Green Deal. Målet er å investere i smartere nett, energilagring og fornybar produksjon. USA har satt i gang støtteordninger gjennom Inflation Reduction Act og Chips Act.
Ifølge BloombergNEF tar det mellom tre og fem år å få bygget ny nettilgang i EU. Det er for tregt sammenlignet med hvor raskt AI-bransjen vokser.
BloombergNEF skriver:
— Gapet mellom datasentrenes behov og nettet sin evne til å levere skaper strukturelle utfordringer. Nøkkelen til avkastning ligger nå i transformatorer, kjøling og nettforbedring.
Hvem blir vinnerne?
I følge IEA driver AI-belastningen strømnettet til sin grense. Investorer må se på energiinfrastruktur og ikke bare prosessorkraft.
Flere analytikere peker nå på at infrastrukturleverandørene er de nye vinnerne.
- Schneider Electric: Full ordrebok, ledende på kraftsystemer
- ABB: Sentral i høyspentutstyr og fornybar integrasjon
- Vertiv og Eaton: Ledende på kjøling og distribusjon
- Hitachi Energy og Siemens Energy: Kritiske aktører i nettforsterkning og transformatorer
Nye vekstområder
Utviklingen åpner for en ny bølge av infrastrukturinvesteringer. Selskaper som tidligere ble regnet som lavmargins industriaktører, løftes nå frem som strukturelle vekstvinnere.
Morgan Stanley, Citi og Oppenheimer har alle pekt på at avkastningspotensialet i datasenterverdikjeden kan ligge i produksjon av transformatorer, høyspentkomponenter og spesialiserte kjølesystemer.
Bank of America fremhever i sin sektoroversikt fra 2025 at investeringer i kraftdistribusjon og nettforsterkning kan gi særlig høy avkastning, spesielt i markeder med grønn energi og høy regulatorisk støtte.
Regionale datasenterutbyggere med tilgang til billig og stabil kraft i Norden og Canada trekkes frem som strategiske posisjoner for fond som ønsker eksponering mot AI-infrastruktur.
