Det er i år rekordmye blåskjell i Oslofjorden, gode nyheter for økosystemet, ifølge forsker. Det er nå også trygt å plukke blåskjell omtrent langs hele norskekysten.
– Det er altså så mye skjell som vi aldri har sett før, sier marinbiolog Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet til NTB.
Etter flere dårlige blåskjell-år har det i nå vokst fram et storinnrykk av blåskjell langs Oslofjorden og i områdene rundt. Årsaken er et stort kull av «babyblåskjell» i fjor, som i år har fått vokse videre.
– Vi hører også fra svenske kolleger at det er enorme mengder langs vestkysten av Sverige. De finner blåskjell overalt, og de dekker veldig store områder. Dette har vi også hørt fra Nederland, sier marinbiologen.
Nå jobber forskerne med å kartlegge hvor store disse blåskjell-feltene egentlig er.
Mattilsynets blåskjellvarsler
indikerer om det er trygt eller ikke å plukke og spise blåskjell langs norskekysten. Hver fredag publiserer de oppdaterte vurderinger som varer i én uke.
I disse dager er mer eller mindre grønt lys langs hele norskekysten.
– Mattilsynet anbefaler alltid å følge rådene gitt i blåskjellvarselet og plukke nærmest mulig uttaksstedet, sier fungerende seksjonssjef Randi Edvardsen for seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet til NTB.
Blåskjellvarselet baseres på måling av mengden algegift i skjellene. Dårlige blåskjell kan også skyldes feil tilberedning, særlig hvis de ikke varmes godt nok. Da kan bakterier og virus overleve og gi magesyke med oppkast og diaré.
– Skulle man oppleve akutte og sterke symptomer, skal man ikke nøle med å oppsøke lege, sier Edvardsen.
I tillegg til å være en yndet matrett for oss mennesker, har blåskjellene mange funksjoner for økosystemet langs kysten. De bidrar til å rense vannet og binde sammen løse masser under vann, forklarer marinbiologen.
Men den viktigste funksjonen er å være mat for veldig mange arter, noe som betyr at det ligger an til gode tider der nede under havoverflaten i tiden fremover.
– Sjøstjerner, snegler, krabber, kråkeboller, fisk og sjøfugl vil få gode forhold, spise seg feite og fine og få mye avkom. Så alt ligger til rette for at deler av økosystemet styrkes, sier han.
Et av forskernes ubesvarte spørsmål er hvor lang tid det vil ta før dyrene spiser opp de enorme mengdene.
– Vi er usikre på om det vil ta et halvt år eller flere år før denne storstilte blåskjell-bestanden er beitet helt ned.
Men rekordbestanden er ikke nødvendigvis utelukkende positiv, ifølge Strohmeier. I Sverige er det eksempler på så store blåskjellmengder at de dekker hele sjøgress-enger og blokkerer for andre arter. I tillegg spiser blåskjell egg og larver fra andre arter.
– Så det er altså en del positive effekter som vi vet om, men også mange potensielle negative konsekvenser som vi ikke kjenner like godt til ennå, sier han.
Oslofjorden har i lang tid slitt med for mye næringsstoffer, delvis grunnet utslipp fra kloakk og jordbruk. Dette har rammet økosystemet, blant annet torskebestanden og andre arter. Men Strohmeier forteller at blåskjellrekordene ikke alene er nok til å helbrede fjorden.
– Det har utvilsomt positive effekter, men Oslofjorden er nok ikke friskmeldt på grunn av dette.
(©NTB)
