Kontanter råder, også i Gazas ødelagte økonomi, og i likhet med nødvendigheter som mat, drivstoff og medisiner, er det blitt en mangelvare.
Bare det å ta ut kontanter koster dyrt for befolkningen i Gaza. Nesten alle bankfilialer og minibanker er ute av drift, og folk har dermed blitt avhengige av et uregulert nettverk av mektige kontaktmeglere for å skaffe penger til daglige utgifter.
Gebyrene hos meglerne har den siste tiden steget til 40 prosent.
– Folk gråter blod på grunn av dette. Det kveler oss, det sulter oss, sier Ayman al-Dahdouh, en skoledirektør som bor i Gaza by.
I en tid med galopperende inflasjon, høy arbeidsledighet og svinnende sparepenger, har mangelen på kontanter forsterket det økonomiske presset på familier i Gaza.
For mange betyr det å måtte selge viktige eiendeler for å få råd til enda viktigere nødvendigheter som mat og medisiner.
Ifølge eksperter er det flere årsaker til Gazas pengenød, blant annet en stans i Israels innførsel av kontanter. I Gaza bruker de nemlig stort sett israelske shekler.
For å begrense Hamas’ mulighet til å kjøpe våpen og betale sine krigere, stanset Israel tilførselen av kontanter til Gaza i begynnelsen av krigen. Omtrent samtidig tok mange velstående familier i Gaza ut pengene sine og flyktet fra området
Etter hvert som Gazas pengebeholdning minket og de siviles desperasjon økte, skjøt kontantmeglernes gebyrer – som var på rundt 5 prosent i begynnelsen av krigen – i været.
– Om jeg trenger 60 dollar, så må jeg overføre 100 dollar, sier Mohammed Basheer al-Farra, som bor i Sør-Gaza etter å ha blitt fordrevet fra Khan Younis.
– Dette er den eneste måten vi kan kjøpe nødvendigheter som mel og sukker på. Vi mister nesten halvparten av pengene våre bare for å kunne bruke dem, legger han til.
En person som trenger kontanter, overfører elektronisk til en megler og får kort tid senere utlevert en brøkdel av beløpet i sedler. Mange meglere reklamerer åpent for tjenestene sine, mens andre er mer hemmelighetsfulle.
I 2024 steg inflasjonen i Gaza med 230 prosent, ifølge Verdensbanken. Den sank noe under våpenhvilen som ble inngått i januar, men skjøt igjen i været etter at Israel gjenopptok angrepene sine i mars.
Rundt 80 prosent av befolkningen var i slutten av 2024 arbeidsledig, et tall som trolig er enda høyere nå.
De få som har jobb, får for det meste lønnen sin utbetalt direkte til bankkontoen sin, noe som hjelper lite når man skal handle. For å kjøpe grønnsaker, mat, vann eller medisiner, må man nemlig bruke kontanter.
Familien til Shahid Ajjour har levd på sparepenger i to år etter at apoteket som de eide, ble ødelagt i krigen.
– Vi måtte selge alt bare for å få penger, sier hun.
Familien på åtte bruker tilsvarende 12 dollar, som er rundt 120 norske kroner, på mel annenhver dag. Før krigen kostet det mindre enn 4 dollar.
Prisen på sukker har steget enda mer. I dag koster det mellom 80 og 100 dollar, altså opptil 1000 kroner, mens det før krigen var mindre enn 2 dollar.
Selv om kontanter er en viktig mangelvare i Gaza, er det ikke alle som er verdt like mye. Nå som Israel ikke lenger forsyner området med nytrykte sedler, er kjøpmennene stadig mer motvillige til å ta imot slitte sedler.
Eiere av småbedrifter i Gaza er under press for å be kundene om uskadede kontanter fordi deres leverandører krever rene sedler fra dem.
Thaeir Suhwayl, en melhandler i Deir al-Balah, sier at leverandørene hans krever splitter nye 200-shekel-sedler, noe som er sjelden etter 21 måneder med krig og ødeleggelse.
For det meste får han selv betalt med slitte 20-shekel-sedler.
Da Ajjour besøkte markedet nylig overførte hun rundt 1000 kroner i shekler til en kontantmegler og fikk rundt 500 kroner i retur. Men da hun forsøkte å handle hos en kjøpmann, ble hun avvist fordi sedlene ikke var i god stand.
– Så verdien av de 500 kronene dine er til slutt null, sier hun.
Dette problemer har ført til en ny bransje i Gaza: reparasjon av sedler. Men selv sedler som er reparert med teip eller andre midler, blir noen ganger avvist.
(©NTB)
