EU har valgt å utsette sine gjengjeldende tolltiltak – som opprinnelig skulle tre i kraft 15. juli etter en 90 dagers suspensjonsperiode – for å gi rom til videre forhandlinger med USAs president Donald Trump. Samtidig har Trump varslet 30 % toll på varer fra både EU og Mexico fra 1. august, noe som truer med å utløse en alvorlig handelskonflikt.
Beslutningen om å utsette mottiltakene ble tatt søndag 13. juli etter hastemøter i Brussel, og ble offentlig bekreftet av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Samtidig møtes EUs handelsministre på nytt mandag 14. juli for videre drøftelser om veien videre og mulige kompromissløsninger. Målet er å få på plass en avtale med USA før Trumps varslede tollsats trer i kraft 1. august.
Von der Leyen uttalte:
«Vi har alltid vært veldig tydelige på at vi foretrekker en forhandlet løsning. Det gjelder fortsatt, og vi vil bruke den tiden vi har nå.»
90-dagers frist utløp 14. juli
EU-kommisjonen hadde tidligere i år suspendert sin planlagte mottiltaksplan – verdsatt til rundt 21 milliarder euro – i 90 dager. Denne perioden utløp 14. juli, med ikrafttredelse opprinnelig planlagt til 15. juli. Den siste utsettelsen skyver gjennomføringen frem til tidlig august for å gi forhandlingene en siste sjanse.
Merz: – Vil ramme Tyskland i kjernen
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz advarte i helgen om de alvorlige konsekvensene for tysk industri.
– En fullskala tollkrig vil ramme den tyske eksportøkonomien i kjernen, sa Merz i et intervju med Welt. Han understreket behovet for en samlet og rasjonell europeisk tilnærming:
«Den tyske økonomien vil bli hardt rammet… nå trengs samhold i Europa og en fornuftig dialog med den amerikanske presidenten.»
Merz uttrykte også «forsiktig optimisme» om at en delavtale mellom EU og USA fortsatt er mulig i løpet av de neste dagene og senest før 1. august.
EU holder døren åpen
Kommisjonen har skissert en totrinnsplan for mottiltak verdt opptil 93 milliarder euro. Disse er fortsatt klare til iverksettelse, men holdes i bero inntil videre. Flere medlemsland, inkludert Frankrike og Tyskland, har signalisert støtte til både diplomatisk dialog og besluttsom handling om nødvendig. En «miniavtale» om utvalgte sektorer og tariffer vurderes som et mulig kompromiss.
