Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, ifølge en analyse fra kommuneorganisasjonen KS.
En ny analyse fra kommuneorganisasjonen KS avslører svake resultater i kommuneøkonomien i fjor. Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for alle norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom.
Analysen viser at antallet kommuner i økonomisk rød kategori har doblet seg til 180 kommuner i løpet av de to siste årene. Rød kategori indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.
2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd.
– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomien. Og fortsatt er det anstrengt i mange kommuner, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.
Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, setter de svake resultatene i et historisk perspektiv:
– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.
Han legger til at vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat.
Analysen viser at kommunenes økonomiske reserver er under press. Disposisjonsfondet, kommunenes viktigste økonomiske buffer, krympet med 10 milliarder kroner i 2024.
100 kommuner har nå så små reserver at det gir liten økonomisk handlefrihet.
Bare 121 kommuner vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2024, noe som er en kraftig nedgang fra året før.
(©NTB)
