Amerikansk økonomi vokser fortsatt, tross dommedagsprofetier og politisk uro. Men under overflaten tegner det seg et nytt, mer polarisert og ekstremt arbeidsmarked. En president som vil dele ut aksjer til nyfødte, toppsjefer som vil halvere arbeidsstyrken med AI, og hedgefondforvaltere som hevder at ting aldri har vært bedre – mens unge amerikanere flokker til kommunistiske kandidater i frustrasjon over et system de føler seg utestengt fra. Og midt i dette? En indisk utvikler som sjonglerer toppjobber i Silicon Valley fra laptop-en i Mumbai, mens lagerarbeidere i Amazon utkonkurreres av roboter.
Tross spådommer om dommedag og depresjon, fortsetter den amerikanske økonomien å humpe avgårde med anseelig vekst. Samtidig fikk Trump gjennomslag i Kongressen for sin budsjettpakke, som han signerte i lov som lovet på den amerikanske uavhengighetsdagen. En politisk seier på kort sikt, men begynnelsen på en budsjettkrise på litt lengre sikt, slik hedgefondforvalter Ray Dalio advarer?
Og handelskrigen? Den 90 dager lange utsettelsen av Trumps tollsjokk utløper denne uken. Men i helgeintervjuer bekrefter både finansministser Scott Bessent og handelsminister Howard Lutnick at fristen utsettes ytterligere til 1. august.
Sterkere jobbvekst stikker kjepper i hjulene for Trumps ønske om rentekutt
Arbeidsmarkedsrapporten for juni viste at antall nye jobber utenfor landbruket økte med 147 000, bedre enn ventet. Konsensus lå rundt 110–115 000. I tillegg ble tallene for april og mai revidert opp med tilsammen 16 000 jobber. De siste 12 månedene har sysselsettingsveksten dermed snittet på 146 000 per måned.
Arbeidsledigheten falt svakt til 4,1 %, men hovedsakelig fordi færre deltok i arbeidsstyrken. Lønnsveksten avtok også: gjennomsnittlig timelønn steg kun 0,2 % fra måneden før og 3,7 % på årsbasis – den svakeste årstakten på ett år. Over halvparten av jobbveksten kom i offentlig sektor (særlig utdanning), mens privat sektor skapte bare 74 000 nye jobber – det svakeste på ni måneder.
DN fører leserne bak lyset
DNs Terje Erikstad så sitt snitt til å få inn en Trump-kritisk overskrift; “Flere offentlige ansatte under Trump”. Han glemmer eller utelater dog å nevne en viktig faktor. Anslagsvis 280 000-300 000 offentlige jobber har blitt kuttet av DOGE og Elon Musk siden Trump kom til makten. Men siden mange av disse mottar sluttpakker og etterlønn, reflekteres ikke jobbkuttene i statistikken ennå.
Rapporten reduserer sannsynligheten for at Fed kutter renten allerede i juli; markedet priser nå inn bare rundt 5 % sannsynlighet for kutt i møtet 30. juli, ned fra 20-25 % før rapporten. Samtidig gir svak lønnsvekst og avtagende vekst i privat sektor støtte til forventninger om rentekutt senere i 2025 – trolig i september eller oktober, forutsatt at inflasjonen fortsetter å avta og arbeidsmarkedet viser tegn til ytterligere avkjøling.
Ford CEO: AI vil gjøre kontorarbeidere overflødige
Men hvordan ser utsiktene ut for arbeidsmarkedet på litt lengre sikt?
«Artifisiell intelligens kommer til å erstatte bokstavelig talt halvparten av alle kontorarbeidere i USA,” sa Fords toppsjef Jim Farley under Aspen Ideas Festival – en uttalelse som har fått mye oppmerksomhet. “AI vil etterlate mange kontorarbeidere på perrongen,” la han til. Det er det lengste en toppsjef i en toppbedrift har gått i å spå storskala jobbkutt som følger av AI.
Som The Wall Street Journal rapporterer har amerikanske toppsjefer over lengre tid snakket i det stille om mulighetene for å klare seg med en brøkdel av bemanningen med hjelp av AI, selv om de i offentlighet har valgt en mer skjønnmalende situasjonsbeskrivelse – at folk vil få frigjort tid og at AI vil skape nye og bedre jobber.
Uttalelsene til Farley og flere andre toppsjefer gir imidlertid støtte til tesen om at mange antatte kompetansejobber står i faresonen for å bli utryddet av AI.
Amazon har snart flere roboter enn folk
Det betyr dog ikke nødvendigvis at lavkompetansejobbene er tryggere. Ifølge en analyse fra samme Wall Street Journal har Amazon installert tilsammen over en million roboter i sine gigantiske varelager – og 75 prosent av e-handelsselskapets leveranser assisteres nå av roboter. Til sammenligning har Amazon 1,56 millioner ansatte, hvorav flestaparten jobber i varelagrene. Ergo, det er ikke lenge til Amazon har flere roboter enn mennesker.
I fjor hadde Amazon i gjennomsnitt rundt 670 ansatte per anlegg – det laveste nivået på 16 år. Antallet pakker Amazon selv sender per ansatt per år har også økt jevnt siden minst 2015 – fra omtrent 175 til rundt 3 870 – noe som tyder på betydelige produktivitetsgevinster, drevet av roboter.
Som vi har sagt flere ganger tidligere, ser vi effektene av AI overalt, bortsett fra i produktivitetsstatistikken. Men i toppen av næringslivet, i de største, mest innovative og mest produktive bedriftene er produktivitetsgevinstene fra AI høyst reelle. Så er spørsmålet om det vil forplante seg nedover i næringslivet, til SMB-bedrifter, startups og freelancere? Eller om vi vil se en ytterligere todeling av økonomien, og enda sterkere “winner takes all”-effekter?
Soham og Silicon Valleys moralske blindsoner
En historie som viser motsetningene i dagens arbeidsmarked er historien om Soham Parekh. Den indiske ingeniøren klarte å få fulltidsjobber hos minimum tre–fire ulike amerikanske startups samtidig – inkludert flere støttet av den kjente inkubatoren Y Combinator – uten at noen av selskapene oppdaget det før etter flere måneder.
Ifølge rapporter jobbet han opptil 140 timer i uken, og flere gründere uttalte at han “knuste intervjuene” og virket oppriktig engasjert. Ifølge flere kilder skal han ha tjent rundt én million dollar i året på denne måten
Etter at han til slutt ble tatt med buksene nede, av tech-gründeren Suhail Doshi, har Soham fått mye tyn. Han har uttrykt anger og tok selv kontakt med Suhail for å spørre: “Har jeg sabotert karrieren min helt?”
Det har han neppe. Mens moralen til Soham kan diskuteres, er kompetansen hans udiskutabel. Og i Silicon Valley er kompetanse verdt mer enn moral.
Meta vs OpenAI: Krigen om AI-lederskap tilspisser seg
En som sikkert vil betale klekkelig for Sohams kunnskaper, er Mark Zuckerberg. Meta-sjefen har for alle praktiske formål erklært full krig mot ChatGPT-produsenten og rivalen OpenAI. Ifølge rapporter lokker Zuck med lønnspakker på opptil flere hundre millioner dollar, for å sikre seg topptalentene til dalens ledende AI-startup.
Facebook har sakket akterut i AI-racet, og slikker fortsatt sårene etter Zuckerbergs skivebom i metaverset. Samtdig gjør OpenAIs non-profit-struktur – som er gjenstand for uavklarte søksmål med Elon Musk og uavklarte eierspørsmål med Microsoft med flere – selskapet til en lite egnet oppkjøpskandidat.
Meta klarer ikke å konkurrere med OpenAI. Og ei heller kan han kjøpe selskapet. Så da får han heller knabbe de ansatte, ser ut til å være Zucks strategi.
Kommunisme i Kapitalismens katedral?
Hedgefondforvalter Cliff Asness og Trump-våpendrager Steven Bannon har veldig ulike oppfatninger av det amerikanske rikets tilstand. Asness er ingen fan av Trump, men mener at populister som Bannon svartmaler situasjonen og fremholder at de fleste amerikanere har det bedre enn noen gang. I et lunchintervju med Financial Times står Bannon derimot på sitt, om at den amerikanske arbeiderklassen fortsatt lider under de liberale elitene som Asness tilhører – selv etter at Trump igjen er blitt president.
Samme Asness går i et innlegg i The Wall Street Journal hardt ut mot Zohran Mamdani, kommunisten som oppsiktsvekkende ligger an til å bli den neste borgermesteren i kapitalismens hovedstad, New York. En annen som har engasjert seg i valgkampen mot Mamdani er hedgefondforvalteren Bill Ackman.
Hva får velgerne i selveste New York til å stemme frem en kandidat fra en rik indisk familie, som i college-søknaden hevdet han var av afroamerikansk bakgrunn, som vil ha offentlig kontroll over produksjonsmidlene og som mener at milliardærer ikke burde eksistere?
Ung og utstøtt fra kapitalismen: Sosialisme er svaret
Åpenbart lar ikke fotfolket seg overbevise av grafene til Asness som viser at ting aldri har vært bedre i den 249 år gamle republikken.
Kanskje var ventureinvestor Peter Thiel mer inne på noe da han hevdet at høye boligpriser, studielån og negativ egenkapital gjør at mange millennials ikke opplever at de har noe eierskap i kapitalismen. Følgelig identifiserer ≈70 prosent av millennials seg som pro-sosialisme. Det var en grunn til at Margaret Thatcher snakket om et “property-owning democracy”, selv om hennes etterfølgere forlengst har droppet det forbeholdet.
Dette vil president Trump gjøre noe med. Med sine “Trump-accounts”, som vil gi hvert nyfødte barn i USA en aksjekonto med $1 000 dollar i indeksfond. Michael Dell sier at Dell vil matche donasjonen til alle Dell-ansatte som får barn. Hvis aksjemarkedet fortsetter å slå nye rekorder, slik Trump har gått ut på planken og lovet, kan dette bli en anseelig sum innen de nyfødte når stemmeberettiget alder. Kanskje en stor nok innsats i kapitalismen til å avskrekke dem fra å stemme på kommunister?
