Etter et intenst døgn med nattlige forhandlinger, trusler om partilojalitet og personlig press fra Donald Trump, ligger det nå an til at Representantenes hus vil vedta Senatets versjon av det omfattende budsjettforslaget torsdag morgen amerikansk tid. Forslaget, som forlenger skattekuttene fra 2017 og innfører store kutt i velferdsordninger, baner vei for en ny økonomisk og politisk æra under Trumps andre presidentperiode.
I løpet av tirsdag kveld og natt til onsdag ble flere sentrale republikanske skeptikere – inkludert libertarianeren Thomas Massie – overtalt gjennom en kombinasjon av intense samtaler, offentlig press og direkte kontakt med Trump selv. Ifølge Financial Times og Wall Street Journal skal Trump ha gjort det klart at stemmegivning mot budsjettet ville bli sett på som et svik mot MAGA-bevegelsen.
Senatet vedtok sin versjon av «One Big Beautiful Bill» (OBBB) etter en lang voteringsmaraton natt til tirsdag. Representantenes hus må nå vedta nøyaktig samme versjon for at loven kan sendes videre til presidenten for signering før 4. juli – en symbolsk viktig frist for Trump-leiren, men som ikke har noen praktisk betydning.
Lovforslaget kombinerer skattekutt, velferdskutt og økt militær- og grensebevilgning i én pakke, og har skapt splid både internt i GOP, blant økonomer – og ikke minst mellom Donald Trump og Elon Musk. CBO (Kongressens uavhengige budsjettkontor) har anslått at forslaget vil øke den føderale gjelden med 3,4 billioner dollar over ti år. Dog er dette tallet omstridt – og i stor grad drevet av at man unngår en planlagt skatteøkning når 2017-reformen utløper.
Alt tyder nå på at avstemningen torsdag morgen blir avgjørende. Et vedtak i Representantenes hus vil i praksis sikre at Trump får underskrive sin politiske hovedseier før nasjonaldagen.
Nøkkelinnhold i lovforslaget
| Tema | Hovedtrekk |
| Samlet gjeldseffekt | $3,4 bn økning over 10 år, ifølge CBO |
| Forlengelse av skattekutt | Trump‑skattene fra 2017 forlenges – estimerer $4,5 bn tapte skatteinntekter |
| Reduksjoner i Medicaid | Nesten $1 bn i kutt – anslag: 11-12 mill. mister forsikring |
| Fornybar energi‑kreditter | Rask avvikling for sol- og vind‑skattefordeler |
| Forsvarsutgifter | Cirka $150 milliarder mer til forsvar |
| Grensesikkerhet | Økt finansiering for mur, agenter, teknologiinvesteringer |
| Heving av gjeldstak | $5 bn økning |
Var bruddet mellom Trump og Musk et resultat av fake news?
«One Big Beautiful Bill» var hovedårsaken til bruddet i bromansen mellom Donald Trump og Elon Musk. Musk, som i sitt arbeid som DOGE-general jobbet for å kutte i offentlige utgifter, var i harnisk over at president Trump ville vedta en budsjettlov som øker statsgjelden med flere billioner dollar.
Men var kritikken fra Musk mot OBBB berettiget? Eller lot han seg diktere av fake news fra hovedstrømsmediene?
Forklaringen ligger i tallene. Mer enn hele gjeldsøkningen som CBO spår over ti år skyldes forlengelsen av Trump‑skattekuttene, ikke andre deler av forslaget.
- CBO har beregnet at budsjettet vil øke det føderale underskuddet med $3,4 bn de neste ti årene.
- Men denne beregningen forutsetter at Kongressen hadde latt Trumps skattekutt fra 2017 utløpe som planlagt. Det ville gitt skatteøkning på opptil $4,5 bn over ti år, sammenlignet med dagens skattenivå.
- Resten av tiltakene – særlig de kontroversielle Medicaid-kuttene – er netto budsjettnøytrale eller positive.
En budsjettpakke som viderefører status quo
Selv om det er ingen tvil om at den amerikanske statsgjelden vokser i et foruroligende tempo og at budsjettunderskuddene ikke er bærekraftige, så kan det fremstå urettferdig å single ut Trumps budsjettlov for kritikk. Budsjettpakken er for alle praktiske formål en videreføring av dagens fiskale politikk. Den representerer ikke noe markant skifte – på godt eller vondt.
Samtidig vil kritikerne ha det begge veier. På den ene siden kritiseres Trump for å øke budsjettunderskuddet, gjennom å forlenge skattekuttene fra 2017 – som Republikanerne i Kongressen (eller velgerne) aldri ville gått med på å reversere. På den andre siden kritiseres Trump for inhumane kutt i velferdsbudsjettet – som Musk ville hatt enda mer av. I tillegg kommer de store usikkerhetsmomentene som alltid er knyttet til budsjettfremskrivninger 10 år frem i tid.
Det ironiske er at om CBO hadde lagt til grunn en videreføring av dagens skattepolitikk, (som en kan argumentere for at ville vært en mer rimelig forutsetning), ville den samlede effekten av budsjettloven vært å redusere statsgjelden med over en billion over den kommende tiårsperioden – og bromansen mellom Musk og Trump ville trolig fortsatt vært intakt.
Men som Musk sier: Det mest ironiske utfallet er det mest sannsynlige.
