Tenk deg å jobbe et helt liv også forlate verden med mindre enn én million på bok. Det er virkeligheten for de fleste nordmenn. Systemet er ikke laget for å hjelpe deg å bygge formue. Det er laget for trygghet og likhet – ikke velstand, mener Stian Birkeland.
— Hele generasjoner jobber hardt i flere tiår, men lite og ingenting etterlates til neste generasjon. Likevel skatter vi folk og næringsliv som om vi var på konkursens rand, skriver Stian Birkeland, gründer og næringslivsleder, i et nylig viralt LinkedIn-innlegg .
Birkeland har bakgrunn fra privat næringsliv, eiendom og salg. Han vurderer selv å flytte ut av Norge på grunn av det han mener er et stadig mer uvennlig regime for investering, gründerskap og verdiskaping.
Han påpeker at de fleste nordmenn dør med under én million i nettoformue.
— Hvor mye penger må staten egentlig ha før vi får beholde mer av våre egne? Hvis ikke Norge kan senke skattene nå, når skal vi egentlig gjøre det? Er det rart folk stemmer med føttene og flytte ut?, sier Birkeland.
Samtidig som staten strammer grepet, sitter den på enorme verdier. Birkeland viser til at Norges valutareserve alene er overfinansiert med 3–500 milliarder kroner. Penger han mener kunne finansiert fjerning av formuesskatten i 10–15 år.
— I tillegg har staten enorme årlige inntekter fra olje og gass. Likevel kreves det stadig mer fra folk og næringsliv.
En dyr stat – uten bedre tjenester
— Den norske staten er ekstremt dyr sammenlignet med nabolandene våre, sier Birkeland.
Mens våre naboland bruker rundt 50 % av BNP på å drifte staten, bruker Norge over 62 %. Likevel får vi ikke mer igjen for pengene, ifølge Birkeland – verken i helse, utdanning eller infrastruktur.
Han mener det er fullt mulig å kutte 20 % i offentlige utgifter over fem år og samtidig senke selskapsskatten med to prosentpoeng. Det ville gitt rom for å frita alle med inntekt under 750.000 kroner fra inntektsskatt, uten at statsbudsjettet gikk i minus.

Laffer-kurven: Når skatt dreper verdiskaping
Laffer-kurven illustrerer at det finnes et optimalt punkt for skattetrykk, vanligvis estimert mellom 60–70 % av samlet marginalbeskatning.
— Det store paradokset nå er at staten virker som om den har en helt umettelig trang etter å hente inn skatteinntekter. Det er ingen forståelse for at vi er på et perverst sted i forhold til Laffer-kurven, sier Birkeland.
Når du passerer dette punktet, skjer det som nå foregår i Norge:
- Folk jobber mindre.
- Kapital flytter ut.
- Investeringer utsettes eller kanselleres.
- Svart økonomi og aggressiv skatteplanlegging øker.
- Tilliten til systemet svekkes.
— Med de siste skatteinnføringene, formuesskatt, exitskatt, lakseskatt, grunnrenteskatt, har vi passert et kritisk nivå av Laffer-kurven, påpeker Birkeland.

Formuesskatten: «Nasjonal selvskading»
Blant 44 europeiske land er det bare tre som fortsatt har formuesskatt. Sverige fjernet den i 2007. I kjølvannet vokste selskaper som Spotify frem.
— Statens inntekter fra formueskatten utgjør mindre enn 2% av de totale skatteinntektene. Skadevirkningene er langt større enn inntektene. Dette er ren nasjonal selvskading, påpeker Birkeland.
Han legger til:
— Kun tre land i Europa har reell formueskatt. Norge har den mest ekstreme ordningen av disse tre. De to andre er Sveits og Spania. Ytterligere 6-8 har en hybridmodell, men en mye mildere ordning. Mer enn 33 land har ingen formuesskatt. Sverige og Danmark er blant dem.
Norge kveler innovasjon og gründerskap
— Vi har et regime som hindrer nyskaping. Det er få som vil starte nye bedrifter. Vi er helt i bunn i Europa på innovasjon og gründerskap.
Han trekker frem at USA har ordninger som Small Business Administration, hvor staten garanterer for lån på 90% til folk som vil kjøpe eller starte bedrift.
— I Norge er det ingen slik kultur eller forståelse. Politikerne og statlige ledere har ekstremt liten forståelse for at staten egentlig bare fordeler midler. Det skaper jo egentlig ingenting. Det er det private næringslivet som gjør det.
Han påpeker at vi kveler privat initiativ og at folk er lei.
— Hvis vi fortsetter ned denne veien, kommer vi til å kaldkvele privat initiativ og privat innovasjon. Det ser vi allerede i tallene: Nyskapingen av nye arbeidsplasser i Norge er på all time low. Det har vært nedadgående siden denne regjeringen kom til makten.
Barna arver mønsteret – ikke pengene
Kombinasjonen av høye skatter, avgifter og manglende insentiv til sparing gjør at de fleste nordmenn avslutter livet med nesten ingen reell kapital å etterlate, uttrykker Birkeland.
— Barna våre arver ikke penger, de arver et mønster: Arbeid hardt, betal skatt og ha lite igjen etter et langt liv.
Han minner om at arveskatten, som heldigvis er borte, men er oppe til diskusjon, førte til tragiske eksempler.
— Jeg kan huske en 18–19 år gammel gutt som mistet moren sin til kreft. Han måtte selge barndomshjemmet for å betale arveskatten. En latterlig ordning.

Fem strakstiltak Norge bør innføre:
- Fjern formuesskatten
→ Gir mer penger til investeringer og arbeidsplasser. - Senk skatten på arbeid og eierskap. Fjern eller sett tak på Exit-skatten.
→ Folk jobber mer, starter mer – og blir i Norge. - Lag skattefordeler for gründere og investorer.
→ Lokker kapital og kompetanse hjem igjen. - Kutt unødvendig skattebyråkrati.
→ Gjør det enklere å drive – og vanskeligere å jukse. - Belønn eldre som vil jobbe mer.
→ Flere i arbeid = mer velferd uten økt skatt.
Løsningen: Mindre skatt, mer frihet, mer innovasjon
— Løsningen for våre barn er å gjøre det enklere for folk flest å beholde mer ved å senke skatt på inntekt og formue. Og samtidig sette på plass gode ordninger for sparing og investering på egenhånd, sier Birkeland.
Han poengterer at det må være mye mer fokus på gründerskap og innovasjon.
— Det er ikke noe problem i Norge med de enormt sterke statsfinansene vi har. Men det er dessverre en veldig dårlig kultur for dette, avslutter han.
Alt mens staten er styrtrik. Absurd rik.