Kapitalmarkedet gir blaffen i likestilling. Myten om kvinner som overlegne investorer tåler sjelden virkelighetens test. Kapitalen belønner ikke trygghet, men risikovilje, styrke og evnen til å stå alene – og tape alt om nødvendig.
Dette er en kommentar. Teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
Det har blitt en slags moderne sannhet at kvinner er de beste investorene. De beskrives som mer stabile, mer tålmodige og mindre drevet av impuls. Studier, medier og konsulenthus har tilsynelatende sluttet seg til den samme fortellingen. Men kapitalmarkedet selv har aldri bekreftet det. Snarere tvert imot. Jo større summene blir, og jo mer reell risikoen blir, desto klarere blir også hvem som faktisk dominerer. Og det er ikke kvinner.
De som faktisk styrer verdens største kapital, enten målt i forvaltet volum, avkastning eller reell makt, er menn. Listen over de tjue største kapitalforvalterne i verden er konsekvent uten kvinnelige navn. Enkelte kvinner utmerker seg i nisjer som venturekapital, teknologi eller mindre hedgefond, men på nivået hvor global kapital konsentreres, finnes de ikke.
Det studiene gjerne unnlater å påpeke, er hvor dette faktisk skjer. Kvinner lykkes i privat sparing med begrenset kapital, langt unna posisjonene der formuer akkumuleres og makt forvaltes. For det er nettopp den risikoen de unngår, som kapitalmarkedet alltid har belønnet.
Kapitalens biologiske grammatikk
Kapitalmarkedet er ikke et sosialt prosjekt. Det er en forlengelse av naturens mest primitive dynamikk. Gjennom årtusener har menn konkurrert i spill hvor utfallet har vært binært. Dominans eller utryddelse. Evolusjonen har meislet ut et nervesystem bygget for ekstreme risikoeksponeringer, brutale tap og psykologisk isolasjon.
Kvinners strategi har vært en annen. Der menn har konkurrert, har kvinner beskyttet. Å bevare det stabile har vært deres primære overlevelsesstrategi. Risiko har vært trusselen mot det som allerede er oppnådd. Disse forskjellene er ikke konstruert. De er biologiske og anatomiske. Inngrodd i systemet lenge før noen begynte å late som om de kan forhandles bort. Kvinner søker trygghet. Menn søker dominans. Kapitalmarkedet belønner dominans.
Eksepsjonell avkastning oppstår aldri fra risikoaversjon. Eksepsjonell avkastning oppstår fordi noen få blir stående alene i posisjoner med risiko de fleste ikke tåler, som skaper systemets ekstreme utslag. De som tåler det, belønnes. De som søker trygghet, gjør det ikke.

Feminiseringen som bryter selve mekanismen
Feminiseringen av finans forsøker å viske ut denne dynamikken. Porteføljer designes ikke for presisjon, men for forklarbarhet. Risiko forvaltes gjennom prosesser, komiteer og konsensus. Jo flere som deler beslutningen, desto svakere blir eierskapet til konsekvensene. Risiko kan aldri fjernes. Den kan bare flyttes. Når ansvaret pulveriseres, står ingen alene når tapet kommer. Resultatet er ikke redusert risiko, men moralsk dekning.
Styresammensetning har blitt en synlighetsøvelse. Kjønn brukes som symbol på moralsk legitimitet. Det forutsettes at tilstedeværelsen av kvinner automatisk gir bedre resultater. Det er egentlig litt skuffende at finansgutta har latt seg overbevise om at den biologiske strukturen de innerst inne kjenner på, kan skrives om av sosiologer og kommunikasjonsrådgivere.
Statens pensjonsfond utland er ikke noe unntak. Når verdens største fond gjør kvinner i finans til et mål i seg selv uten henvisning til avkastning, er det trygghetens logikk som styrer. Kapitalallokering er også her byttet ut med sosial administrasjon. Hvem skal egentlig bære risikoen, når alle er opptatt av å dele æren og beskytte seg mot skylden?
Trygghet er alltid et overskuddsfenomen. Den eksisterer bare fordi noen tidligere har båret risikoen. Det feminine trygghetssystemet kan kun eksistere så lenge det bygger på restene av en maskulin struktur som har produsert overskuddet. Når den strukturen brytes ned, gjenstår bare prosessene. Og selvsagt de nye etablerte komitéene. Men etter hvert vil det ikke gjenstå noen ting.
Når maskuliniteten forvises
Kapitalen forholder seg likegyldig til alle disse forestillingene. Den flytter seg dit dominansen finnes. Mens vestlige fond fyller årsrapportene med kjønnsbalanse, inkluderingstiltak og grønne investeringer, kjøper Saudi-Arabia, Singapore og Kina eiendelene Vesten gir fra seg. De trenger ikke vise frem hvor etiske de er. De akkumulerer makt.
Det er ingen tilfeldighet at kapital søker nye arenaer når de gamle strukturene brytes ned. Mens den regulerte finanssektoren bygger stadig mer sofistikerte prosesser for bærekraftig avkastning, har Bitcoin tiltrukket seg de som fortsatt forstår risikoens natur. Ingen komité garanterer utfallet. Ingen ESG-merking demper uroen. Den som blir stående mens andre faller fra, belønnes. Den samme maskuline utholdenheten kapital alltid har vært bygget på, men som nå forvises fra institusjonene.
Markedet forholder seg ikke til fortellingene vi konstruerer rundt det. Det belønner styrke, disiplin og risikovilje. Kapitalen trekker aldri tilbake. Den flytter seg dit menn fortsatt tør å stå alene, uten komitéer og uten forsikring. Den venter ikke på likestilling, den belønner styrke.
Av Lise Sørensen, journalist i Document
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.