Rentekutt i nord, oljesjokk i Midtøsten, AI-debatt og kryptoboom – eller boble? Ukens markedspuls har vært alt annet enn kjedelig. Mens aksjeindeksene sto stille, koker det under overflaten: Stablecoins fikk grønt lys i Senatet, Spetalen gjenoppsto som Bitcoin-misjonær, og AI-forskere strides om maskiner egentlig forstår. Midt oppi det hele stilles gamle spørsmål om arbeid, tvang og produktivitet i ny drakt.
Eskalerende konflikt mellom Israel og Iran i Midtøsten har sendt oljeprisen til værs – allerede før Donald Trump og USA meldte seg på bombingen. Rentekutt i både Norge og Sverige, samt retur til nullrente i Sveits. Mens Federal Reserve ble stående på stedet hvil – til president Trumps vrede. Det har vært en dramatisk uke i de globale markedene, dog uten store bevegelser for de toneangivende aksjeindeksene, med både Nasdaq og S&P 500 praktisk talt flate for den helligdagsforkortede uken. Og mens Bitcoin sliter med å holde høyde over $100 000, har det vært boom-tid for Bitcoin-aksjer.
Boom i Bitcoin-aksjer: Bærekraftig eller boble?
Tirsdag passerte Senatet Stablecoin-lovforslaget (GENIUS‑loven), som etablerer det første føderale rammeverket for amerikanske dollar‑stablecoins. Lovforslaget, som har Trump-aministrasjonens velsignelse, krever full reservestøtte, månedlige offentlige attesteringer og AML‑regelverk. Gitt at lovforslaget også får flertall i Representantenes hus, markerer det et banebrytende regulatorisk gjennombrudd for den amerikanske kryptovalutaindustrien.
Den mest påfallende begrensningen er imidlertid at rentebærende stablecoins ikke får betale noen rente til mynteierne. Trump-administrasjonens kryptotsar David Sacks har beskrevet dette som et kompromiss. Men det har naturligvis ledet til spekulasjoner om at det er et resultat av press fra bankvesenet, som ikke ser seg tjent med at folk skal få bedre renter enn bankene tilbyr.
Stablecoin-tilbyderen Circle har gått som en rakett siden børsnoteringen i New York i begynnelsen av juni. For investorene som fikk tegnet seg til IPO-kursen på $31, har avkastningen vært svimlende 675% på to uker. Markedsverdien har dermed steget til over $58 milliarder, ikke langt under den totale sirkulasjonen av selskapets stablecoin, USDC, på $61 milliarder.
Det er ikke den siste krypto-børsnoteringen i USA. Neste som står for tur er Tron, i en reverse IPO ledet av den kontroversielle kryptomogulen Justin Sun. Sun har lenge blitt holdt for latter i deler av kryptosfæren, ikke minst av Ethereum-grunnlegger Vitalik Buterin. Likevel har Trons blokkjede seilet frem som en seriøs konkurrent til Ethereum, spesielt innen stablecoin-transaksjoner, der Tron er både rask og billig. Sun har dessuten strategisk posisjonert seg som den største holderen av Trumps egen memecoin, hvilket gav ham orkesterplass under presidentens nylige kryptogalla i Washington. Og det er heller ikke helt utenkelig at det kan ha vært en faktor da det amerikanske avsluttet sine etterforskninger av Sun og hans selskaper, som nå baner vei for børsnoteringen.
Kampen om å bli Nordens Saylor
Også i hjemlige trakter har børsnoterte kryptoaksjer fått vind i seilene. K33 hentet inn 125 millioner svenske kroner og har gått som en kule på Stockholmsbørsen. Det samme har helseteknologiselskapet H100 – som også har adoptert en Bitcoin-strategi.
Sistemann til å kaste seg på boomen er Øystein Stray Spetalen, som har omgjort et tomt børsskall til et Bitcoin Treasury-selskap. Standard Supply har blitt omdøpt til StandardCoin. Selskapet har hentet 40 millioner kroner i en rettet emisjon, med flere tunge navn på listen. Fredag ettermiddag annonserte selskapet sine første bitcoin-kjøp for 50 millioner kroner.
Det er ikke første gang Spetalen stifter bekjentskap med Bitcoin. I 2021 gikk han fra kritiker («tull og tøys») til kjøper, etter å ha sett Kjell Inge Røkke gå tungt inn i kryptovalutaen. Men i kjølvannet av kryptovinteren i 2022 solgte han seg helt ut av kryptobørsen Firi på bunnen av markedet i 2023.
DNs børskommentator Thor Christian Jensen og Nordeas Robert Næss har begge latterliggjort strategien. Så gjenstår det å se hvem som ler sist.
Er AI virkelig intelligent – eller bare god til å late som?
Tirsdag gjestet jeg podcasten Bitcoinsnakk, der vi blant annet tok opp spørsmålet om Bitcoin er den nye målestokken – for alt. Etter min påstand om at Bitcoin er avkastningskravet både aktive investorer og startups må slå – før de fortjener noe klapp på skulderen.
Vi var nødvendigvis også innom temaet artifisiell intelligens, og min parafrasering av Robert Solow: Vi ser AI overalt, bortsett fra i produktivitetsstatistikken.
I helgens lunsj med FT, gjentar datalingvist Emily Bender sin kritikk om at store språkmodeller (LLM) i bunn og grunn er lite mer enn «stokastiske papegøyer», som setter sammen statistisk sannsynlige ordmønstre uten noen genuin forståelse. «Forståelsen ligger kun på vår side», hevder hun.
Benders syn har fått støtte av forskning fra Apple, som motbeviser myten om at dagens avanserte resonnerings-modeller virkelig kan tenke selvstendig, og viser at de bare reproduserer mønstre de har sett under trening, uten evne til å løse nye problemer i fravær av tilgang til tidligere eksempler.
Dette går midt imot OpenAI-sjef Sam Altman, som argumenterer for at vi allerede lever i en «mild singularitet», der AI-modeller på flere områder er mer intelligente enn de fleste mennesker, og at denne utviklingen vil fortsette gradvis og umerkelig – men med enorme konsekvenser.
Kan kombinasjonen av fornybar energi og artifisiell intelligens lede til en fremtid med overflod for alle, slik forfatterne av boken Stellar: A World Beyond Limits, and How to Get There hevder? Eller vil investorer gå på en smell når AI-boomen sprekke som den grønne boblen har gjort de siste årene?
Den persiske Dødsstjernen og «The New Woke Right»
På nettavisen Documents sommerfest senere på tirsdagen, rådet naturligvis en mer dystopisk stemning – skjønt redaktør Hans Rustad klarer å kombinere det med en urokkelig optimisme for at Trump og ungdommen skal vende vestlig sivilisasjon på rett kjøl igjen, selv om vi står på randen til atomkrig. Rustad mener vi er vitne til verdenshistorie med Israels bomberegn over Iran.
Men konflikten, og Amerikas inndragning i den, leder til splittelse innad i MAGA-bevegelsen. Mellom de som vil bombe ayatollaene i prestestyret hele veien tilbake til steinalderen – slik Luke Skywalker bombarderte Dødsstjernen – for at et nytt progressivt Persia skal gjennoppstå ut av asken. Og på den andre siden isolasjonistene som er bekymret for at Iran skal bli et nytt Irak, heriblant Tucker Carlson og Steven Bannon – nedsettende avfeid av Palantir-medgrunnlegger Joe Lonsdale som «The New Woke Right».
QE is coming
Torsdagens rentekutt fra Norges Bank tok lauget av sjeføkonomer med buksene nede – med unntak av Jan Ludvig Andreassen, som lenge har kalt for lavere renter.
Ikke alle mener dog at beslutningen var riktig. Deriblant Investornytts spaltist Glenn Agung Hole, som mener rentekuttet er illevarslende for norsk økonomi.
Onsdagens rentebeskjed fra Federal Reserve over dammen inneholdt imidlertid ingen overraskelser. Formann Jay Powell holdt styringsrenten på stedet hvil i intervallet 4,25 %–4,50 % for fjerde rentemøte på rad, siden desember i fjor.
Dog, som FT rapporterer, er det tendenser til økende splittelse blant medlemmene i den pengepolitiske komiteen. I et intervju på CNBC fredag gikk Fed-guvernør Chris Waller ut og kalte for et rentekutt på neste møte i juli. Det er før markedet, som ikke forventer kutt før i september, og ett til to kutt innen nyttår.
Dilemmaet som Powell står overfor er langt på vei det samme som møter Ida Wolden Bache. I sin kvartalsvise økonomiske oppdatering senket Fed prognosen for den økonomiske veksten, samtidig som de hevet anslaget for både arbeidsledigheten og inflasjonen, som følger av Trumps tollsjokk. Powell og co befinner seg i skvis mellom sentralbankens to mandater, om å holde inflasjonen lav og sysselsettingen høy.
Powell havnet dessuten under fornyet press fra presidenten, da Trump responderte på rentebeslutningen med å fyre av en kraftsalve mot sentralbanksjefen, og nok en gang flørtet med ideen om å gi ham fyken før formannskapsperioden utløper i mai neste år.
Fra slaveri til firedagersuke: Hva er best for produktiviteten?
På torsdag holdt det amerikanske aksjemarkedet stengt i anledning Juneteenth, markeringen av slaveriets avskaffelse i USA. Siden 2021 – i kjølvannet av George Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen – har aksjemarkedet holdt stengt på denne helligdagen.
I et innlegg i The Wall Street Journal skriver økonomiprofessor ved Harvard, Roland Fryer, at effektene av slaveriet fortsatt preger amerikansk økonomi og samfunnsliv – slik tyskerne snakket om «Die Mauer im Kopf» lenge etter Berlinmuren falt.
Fryer viser til økonomen Nathan Nunn, som har dokumentert hvordan områder med høy slaveavhengighet på 1800-tallet fortsatt henger etter økonomisk i dag. I USA tjener tidligere lavslave-stater som Maryland og Missouri mer enn høyslave-stater som South Carolina og Louisiana – selv etter å ha kontrollert for utdanning, urbanisering og andre variabler.
Dette bygger på den tidligere Nobelprisvinnende forskningen til Robert Fogel og Stanley Engerman, som revolusjonerte forståelsen av slaveriets økonomi ved å digitalisere plantasjeregnskaper og slavesalgsdata for å teste økonomiske hypoteser.
Konklusjonen var brutal: Slaveriet var et effektivt, lønnsomt og rasjonelt datadrevet arbeidssystem. Stikk i strid med den den gang rådende oppfatningen om at slaveriet var en økonomisk tilbakestående form for rasistisk utnyttelse, bemannet av en passiv arbeidsstyrke som trakk Sørstatene ned. Produktivitet, alder, ferdigheter og til og med svangerskap ble nøye verdsatt og målt.
Plantasjer som praktiserte gjengarbeidssystemet – der slaver ble delt inn i grupper under tilsyn av slaveførere som disiplinerte ulydige arbeidere – fikk slavene til å arbeide rundt 76 % hardere per time enn både frie arbeidere og slaver på gårder uten gjengdrift. I direkte sammenligninger presterte slaveplantasjer konsekvent bedre enn virksomheter som utelukkende baserte seg på fri arbeidskraft.
Fogels empiri gikk midt imot den aksiomatiske forklaringen til blant andre den østerrikske økonomiske skolen, om at slaveriet opphørte fordi det ikke var lønnsomt; fordi tvungen arbeidskraft måtte være mindre produktiv enn fri arbeidskraft.
I en post-pandemi-tid der vi diskuterer firedagersuke, frihet og hjemmekontor versus retur til kontoret og mellomlederens pisk, finnes det kanskje fortsatt lærdommer å trekke fra slaveriets mørke dager.
