Krigen mellom Iran og Israel ryster Midtøsten og skaper uro for utviklingen i Syria, som sårt trenger å komme seg på fote etter en lang og ødeleggende krig.
– Syria har vært gjennom en 14 år lang krig med massive ødeleggelser. Akkurat når man forsøker å plukke opp restene, så kommer denne nye krigen. Som om vi trenger mer problemer, sier den syriske FN-toppen Abdallah Al Dardari til NTB.
Han leder kontoret for arabiske land i FNs utviklingsprogram (UNDP) og er også FNs visegeneralsekretær. Jobben brakte ham denne uken til Oslo, der han har hatt samtaler med stortingspolitikere, regjeringen, Norad og rundt 20 norske hjelpeorganisasjoner.
Et halvt år etter at Assad-regimet falt og en islamistledet opprørsallianse tok kontrollen i hans egen hjemby Damaskus, mener han at verden har en unik mulighet til å hjelpe Syria på rett kjøl.
Men krigen mellom Iran og Israel kan gjøre det vanskelig å sikre den økonomiske utviklingen som landet sårt trenger.
– Jeg vil si som FNs generalsekretær: Land bør ikke bombe hverandres atomanlegg så skjødesløst, uten respekt for et lands suverenitet og uten å vie noe oppmerksomhet til de mulige regionale og globale konsekvensene av disse avgjørelsene. Jeg er bekymret for at hvis denne kampen fortsetter og utvides, så vil det påvirke hele regionen negativt, sier Dardari.
Han understreker at krigen allerede har fått negative konsekvenser for både Syria og land som Jordan, Libanon og Egypt. Investeringsklimaet er blitt dårligere, bare uker etter at USA, Storbritannia og EU opphevet sanksjonene mot Syria. Handel, transport og forsyningskjeder lider også.
I tillegg kan regionen se langt etter turistboomen de håpet på.
– Syria håpet i likhet med land som Egypt og Libanon på økt turisme i sommer og at 1 million syrere skulle komme tilbake, sier Dardari.
Tilbakeslaget er dårlig nytt i et land som fortsatt er rammet av en av verdens største humanitære kriser, der tre av fire innbyggere er avhengige av nødhjelp, 7 millioner internt fordrevet, og vold og angrep fortsatt rammer sivilbefolkningen.
Verden må ikke glemme Syria, insisterte en representant for FNs nødhjelpskontor (OCHA), Joyce Msuya, da hun talte i FNs sikkerhetsråd denne uken.
– Vi har et vindu med muligheter akkurat nå, som kanskje ikke varer, sa Msuya og påpekte at FN kun har fått 13 prosent av midlene de har bedt om til Syria det siste halvåret.
Dardari slutter seg til kollegaens analyse. Syrias mulighetsvindu er åpent nå, men det kan brått bli stengt. For å holde det åpent, trengs det ifølge FN-toppen en «smart synkronisering mellom nødhjelp og utviklingshjelp».
– Deretter må vi jobbe hardt for å hjelpe regjeringen med å gjennomføre reformer som sikrer god styring og åpenhet slik at folk får tillit til det nye regimet. Tillit er den viktigste verdien i den økonomiske gjenoppbyggingen, mener han.
Det samme trengs for at millioner av syriske flyktninger skal vende hjem, understreker han. De må også få en tro på Syrias framtid og den nye regjeringen.
– Men de er realistiske. Akkurat nå vet de at de kommer hjem til ingenting.
Det han frykter mest, er arbeidsledighet og fattigdom.
– Arbeidsledigheten i Syria er på over 60 prosent, og 90 prosent lever i fattigdom. I tillegg er helse- og utdanningssystemet ødelagt. Selvfølgelig er valg og den politiske utviklingen ekstremt viktig for legitimiteten og bærekraften til overgangsregjeringen, men de umiddelbare farene er arbeidsledighet og fattigdom, mener Dardari.
På spørsmål om den syriske befolkningen har fått det bedre siden Assad-regimet falt, erkjenner Dardari at det er lite bedring å spore i statistikken, men han mener likevel det er en viktig forskjell:
– Syrerne har håp for framtiden. Under Bashar al-Assad fantes ikke håp. Det var en mislykket stat som opprettholdt seg selv. Jeg tror håp er en veldig viktig drivkraft for gjenoppbygging, sier han.
Han avviser at det finnes grupper i den syriske befolkningen som er mer sårbare enn andre som følge av etnisk tilhørighet eller geografi.
– De mest sårbare er de 90 prosentene som lever under fattigdomsgrensen. Fattigdom gjør ikke forskjell på alawitter og sunnier. Alle ble sviktet av Assad-regimet, også alawittene, ut fra et utviklingsperspektiv. Syrere har vært likestilt i elendigheten, nå forsøker vi å hjelpe regjeringen til å gjøre dem likestilte i håpet, sier Dardari.
Dardari var fram til april 2011 visestatsminister i Assad-regimet. Men han understreker at han at han forlot regimet da «blodet begynte å renne» – samtidig som borgerkrigen begynte.
På spørsmål om hans fortid i Assad-regimet påvirker hans forhold til Syrias nye makthavere, avviser han det som «helt irrelevant».
Det skal heller ikke ha vært noe tema da han møtte landets nye president Ahmed al-Sharaa og de nye ministrene i Damaskus helt på tampen av fjoråret, etter mange år i eksil med base i Istanbul.
– Det eneste som ble sagt om min fortid, var ‘du kjenner den syriske økonomien bedre enn noen andre, vi trenger den erfaringen’ – så det viste seg å være noe positivt.
For Dardari var det også en sterk personlig opplevelse å kunne reise tilbake til hjembyen Damaskus.
– Før stilte jeg meg eksistensielle spørsmål: Hvor skal jeg etter at jeg har jobbet for FN? Hvor skal jeg etter at jeg har pensjonert meg? Skal jeg noensinne kunne besøke min fars grav? Vil jeg bli begravd ved siden av ham? Dette var mine eksistensielle spørsmål. Og nå kan jeg for første gang si: ‘Ja, jeg kan’. Jeg har fått nye møbler i huset mitt og skal tilbringe sommerferien i Damaskus.
På spørsmål om hva en vellykket utvikling i Syria vil bety for Midtøsten, er Dardari ikke i tvil om at hjemlandet hans vil kunne spille en helt avgjørende rolle.
– I 5000 år var Syria et knutepunkt for internasjonal handel. Syria vil spille en helt avgjørende rolle for et nytt og velstående Midtøsten. Regionen kan ikke utnytte sitt potensial uten Syria, sier Dardari og ramser opp både Libanon, Jordan, Irak og Qatar som land som trenger Syrias unike beliggenhet.
Ifølge Dardari er det gode grunner til at han besøker Norge med jevne mellomrom. Det handler både om Norges langvarige samarbeid med UNDP, at den norske regjeringen gir 1 prosent av BNP til bistand, og at ekspertisen og kompetansen på feltet ifølge Dardari er «fantastisk».
– Det er en million grunner til at en som meg kommer til Norge regelmessig for å snakke om utvikling, sier han.
(©NTB)
