EU kan kutte gassbruken med en firedel fra nå og fram til 2030, ifølge analytikere. Samtidig går utbyggingen av vindkraft for tregt.
Ifølge rapporten
fra Institutt for energiøkonomi og finansanalyse (IEEFA) falt gasskonsumet i EU med over 15 prosent fra april i fjor til mars i år, sammenlignet med gjennomsnittskonsumet i årene 2017–2022.
I en energistrategi som EU-kommisjonen la fram tidligere i vår, er ambisjonen å erstatte 100 milliarder kubikkmeter gass med fornybar energi fra nå og til 2030.
Dersom medlemslandene greier å innfri dette, vil det bety kutt i importen av rørgass og flytende gass (LNG) med 25 prosent, skriver IEEFA.
Norge er i dag den største leverandøren av gass til EU.
I sin grønne klimapakke «Fit for 55» har EU lovfestet en reduksjon på 30 prosent i forbruket av gass i 2030 sammenlignet med 2019.
I 2022, like etter Russlands invasjon av Ukraina, la EU-kommisjonen fram en ny plan – REPowerEU – med enda mer ambisiøse mål for å kutte gass og satse på fornybart. Målet som ble satt, var et kutt på hele 210 milliarder kubikkmeter gass innen 2030.
Men ifølge en fersk rapport
fra energibyrået Acer butter det med fornybarsatsingen.
Særlig når det gjelder utbyggingen av vindkraft og installering av varmepumper, er det for liten framdrift, ifølge rapporten, som først ble omtalt av Energi og klima.
EUs mål for installert kapasitet for vind og sol er henholdsvis 510 gigawatt (GW) for vindkraft og 592 GW for solenergi innen 2030.
I fjor var solenergikapasiteten kommet opp i 338 GW og på vei til nå målet, mens tallet for vind endte på bare 231 GW.
EU vil ikke nå målet for vindkraft om ikke innsatsen økes kraftig, konkluderer Acer.
(©NTB)
