Boomer-generasjonen karret til seg all velstanden og trakk stigen opp etter seg. De brukte opp tilliten fra tidligere generasjoner og forgjeldet fremtidige generasjoner. Nå gjør skyhøye boligpriser og en AI-revolusjon som ikke følger manus veien til velstand nærmest umulig for nye generasjoner. For å oppnå økonomisk frihet i dag må du enten ha arv, supertalent eller finne en måte å hacke systemet på.
Hvordan oppnår du økonomisk frihet? 1) Ei bolig med inngangskost fra lenge før boligprisene skjøt til værs, og 2) skaff til veie fem millioner dollar som du setter i indeksfond. Uansett hva som skjer med alt fra AI til Trumps handelskrig, vil du da være godt rustet for fremtiden.
Mange trekker opp tallet 35 millioner kroner som milepælen for økonomisk frihet. For ikke så veldig lenge siden tilsvarte det fem millioner dollar. I dag gir det bare tre og en halv. Gjenvalg av regjeringen Støre ser nå ut som et stadig mer sannsynlig scenario. Med skatteregimet det vil medføre, er det nok tryggest å runde opp til femti millioner kroner, med bolig inkludert. Først da er du økonomisk uavhengig.
I teorien enkelt. I praksis ikke så veldig. For de fleste er det, som de sier i Irland, ingen vei dit herfra. Det er kun tre muligheter:
- Den enkleste måten er, som Støre, å begynne med nok arv til å være skjermet fra konsekvensene av egen politikk. Om det ikke er et alternativ;
- Utvikle et supertalent, innen idrett eller underholdning, eller innen mer tradisjonelle yrker som medisin, juss eller finans, som vil betale seg i astronomiske summer i dagens winner takes all-økonomi.
- Hvis heller ikke det er en mulighet, hva gjør du da? Da må du finne en annen måte å hacke systemet på.
Blir det noen arv etter boomerne?
For de som kjøpte bolig på 80- og 90-tallet har det vært en dans på roser, selv om produktivitetsveksten i økonomien har vært avtagende sammenlignet med tiårene i forveien. Med lave boligpriser og enda lavere renter, gikk det fint an å brødfø en familie og betjene boliglånet på en romslig inntekt. De som i tillegg investerte overskytende likviditet i indeksfond, har kunnet juble hele veien til banken.
Konstant stigende boligpriser har dessuten gitt mange muligheten til å ta ut kreditt mot økte boligverdier. For mange har det spedd på inntekten og gitt en følelse av velstand. Men det er en falsk og forbigående velstand, som etterlater mindre til neste generasjon.
I dag er selv en god fastlønn ikke nok til å gi særlig overskuddslikviditet for investeringer – for ikke å snakke om å komme ut av hamsterhjulet. Boligprisene er simpelthen for høye relativt til inntektsnivået. Når rentene i tillegg forblir høyere lenger, biter det ekstra.
Så snakkes det mye om “The Great Wealth Transfer”, som babyboomerne vil overgi til millennials og generasjon x frem mot 2045. Dog er det mye som tyder på at samfunnet ikke har tatt innover seg hvor konsentrert denne velstandsoverføringen vil være. Noen få vil få nesten alt, de fleste vil få lite eller ingenting. Min fornemmelse er at mange nordmenn vil få seg en overraskelse hvor lite verdier foreldre og besteforeldre gikk i graven med, etter gjelden var trukket fra.
Utopi eller dystopi?
Med dette bakteppet går vi inn i en totalt usikker fremtid. Kommer vi til å jobbe på kontor eller online? Kommer det til å være jobber i det hele tatt?
Tekno-optimistene lover en nær fremtid der artifisiell intelligens senker grensekostnaden for nesten alt til nær null. En utopisk fremtid med overflod for alle. Men tror teknologiinvestorer som Peter Diamandis, Marc Andreessen og OpenAI-sjef Sam Altman egentlig på dette eldorado-narrativet, eller er det et kynisk PR-budskap som kamuflerer egne interesser?
Så langt ser vi AI overalt – bortsett fra i produktivitetsstatistikken, for å parafrasere Robert Solow. Det investeres enorme summer i AI, men hvor blir det av avkastningen? Nvidia selger AI-brikker som varmt hvetebrød, men blant skeptiske analytikere blir det påpekt at få av Nvidias kunder har funnet måter å tjene penger på AI-brikkene de kjøper. Foreløpig er det få, store aktører som drar nytte av investeringsboomen, mens mange selskaper kaster penger etter AI-prosjekter uten å se noen reell gevinst.
AI-revolusjonen: Mennesker til drittjobbene
Likevel er det ingen tvil om at AI endrer økonomien fundamentalt. Bare ikke nødvendigvis slik ekspertene hadde trodd. Mens det ble sagt at robotene ville ta over de manuelle jobbene, og la mennesker konsentrere seg om kunnskapsarbeid, er det ironisk nok stadig mer bevis som peker på det motsatte. AI overtar kompetansejobbene, fra Microsoft til McKinsey. Det som lenge har vært sett på som sikre eliteyrker, står plutselig i fare for å automatiseres bort, mens mennesker sitter igjen med nettopp de drittjobbene teknologien skulle frigjøre oss fra.
Googles AI-guru Demis Hassabis tror vi vil nå artifisiell generell intelligens (AGI) innen eller like etter 2030. Punktet der maskinenes intelligens går forbi menneskelig intelligens – eller “Singularity” som Ray Kurzweil kaller det. Selv om det skulle skje, vil det ta lang tid før alle de lavtlønte, fysiske jobbene faktisk overtas av AI. Trolig vil det ta flere tiår å produsere nok roboter til å avlaste menneskeheten fra alt drittarbeid. Derimot vil det trolig ta mye kortere tid før AI overtar en stor andel av kunnskapsjobbene.
Fra middelklasse til prekariat
Fremtidens veier er selvsagt uransakelige. Likevel er det med dette bakteppet veldig mulig å se for seg en fremtid der hverken arbeid eller kunnskap vil gi noen avkastning, med unntak av i den ekstreme enden av skalaen.
I et slikt scenario er det enkelt å se for seg en forsterkning av dagens dynamikk der mesteparten av velstanden konsentreres i elitenes hender, mens den hittil velbeslåtte middelklassen havner i skvis, og gradvis blir erstattet av et post-industrielt prekariat.
De som arver, eier eller har supertalent er vel rustet for en slik fremtid. Verre er det for alle andre.
Selv om AI skulle gjøre de fleste kunnskapsjobber verdiløse, er det enn så lenge få indikasjoner på at AI vil gjøre boliger billigere. Denne kombinasjonen vil gjøre boligeierskap en enda mer uoppnåelig drøm for mange enn det er i dag. Unge vil i stedet betale en stadig høyere andel av disponibel inntekt for å leie stakkarslige leiligheter i randsonen mellom by og flyplass, fra hvor de vil bruke flere timer per dag på å pendle for å blande kaffe på Starbucks, vaske toaletter, sykle rundt for å levere matpakker, samt andre drittjobber for de privilegerte klassene.
Mission Impossible: Økonomisk frihet uten supertalent eller arv
Økonomisk frihet sa jeg? Hvis dette er veien samfunnsutviklingen går, så kommer du ikke til å oppnå det ved å følge statens oppskrift med 12 års skolegang, etterfulgt av høyere utdannelse og en jobb der tittelinflasjonen ikke veier opp for lønnsutvikling som ikke holder tritt med mat- og boligprisinflasjonen.
Så hvordan oppnår du egentlig økonomisk frihet når det gamle kartet ikke lenger stemmer med terrenget? Svaret ligger neppe i å blindt følge etablerte stier. Kanskje må du lage din egen oppskrift, basert på uortodokse valg, radikal innovasjon eller en ny form for finansiell geriljataktikk. Uansett hva du velger: én ting er sikkert – tryggheten fra fortiden er borte. Nå handler det om å finne ut hvordan du kan navigere kaoset, før det navigerer deg.
I Investornytt hevder vi på ingen måte å ha noen fasit. Men der andre medier er mer opptatt av globale løsninger på abstrakte problemer, blir det en viktig del av vårt «samfunnsoppdrag» å søke innfallsvinklinger på det som trolig for våre lesere er det viktigste oppdraget for å sikre seg og sine familier i møte med en usikker fremtid.
