Norges rolle som EUs viktigste gassleverandør vil bli ytterligere styrket når EU nå skal kutte ut russisk gass helt, sier energiminister Terje Aasland.
Mandag samles EUs energiministre til et to dagers uformelt møte i Warszawa. Dit er også Terje Aasland (Ap) invitert.
Han har et viktig budskap i bagasjen:
– Vi ønsker å opprettholde det høye nivået av gasseksport og være en stabil og langsiktig leverandør, sier statsråden til NTB.
I fjor var norsk gasseksport til EU den høyeste noen gang. Nesten 120 milliarder kubikkmeter gass ble sendt i rør til kontinentet.
Hovedsaken på møtet blir EU-kommisjonens forslag om en gradvis nedtrapping av importen av russisk gass. Det vil styrke Norges posisjon, ifølge Aasland.
– Ja, det mener jeg absolutt, sier han.
Norge er allerede EUs viktigste gassleverandør. I fjor kom 33 prosent av all gassen EU-land importerte, fra Norge. Det er 95 prosent av all gassen som produseres på norsk sokkel.
Samtidig har EU klare planer for å kutte gassforbruket. Ifølge EU-kommisjonens prognoser ligger det an til en halvering av gassforbruket fra 2024 til 2040, og en ny halvering fra 2040 til 2050.
Det bekymrer ikke Aasland.
– Gass vil likevel være en veldig viktig kilde for energisikkerheten i Europa. Når EU lener seg mer på fornybar energi, så vil jo det være uregulerbar energi som trenger grunnlasten som gassen kan gi, forklarer han.
Selv etter tre års angrepskrig mot Ukraina utgjorde den russiske gassen fortsatt 19 prosent av all gass som ble importert til EU i fjor.
Med andre ord kjøpte EUs medlemsland russisk gass for nesten 22 milliarder euro.
Det vil EUs energikommissær Dan Jørgensen ha slutt på.
– Vi skal ikke sende flere euro til Russlands krigskasse, var det krystallklare budskapet i begynnelsen av mai.
Hans forslag er blant annet et forbud mot å inngå nye kontrakter og kjøp av russisk gass på spotmarkedet fra utgangen av 2025, og et totalforbud fra utgangen av 2027.
Tiltakene vil føre til at gassimporten fra Russland kuttes med en tredel allerede i år, ifølge EU-kommisjonen.
Planen skal munne ut i konkrete lovforslag i juni, som deretter må godkjennes av EU-parlamentet og Ministerrådet.
Et problem er imidlertid at flere EU-land fortsatt er avhengige av russisk gass – som Ungarn, Slovakia, Østerrike og flere land på Balkan.
Hvem som skal fylle hullet, er et åpent spørsmål. EU har allerede sendt signaler til USA om interesse for å kjøpe mer amerikansk flytende gass (LNG). EU vender også blikket mot Midtøsten og Afrika.
Men Norge har planene klare for å møte konkurransen.
9. mai lyste regjeringen ut rekordstore områder til gassleting i den såkalte TFO-runden, som betyr leting i områder der det allerede pågår oljeaktivitet.
Noen dager tidligere ga Stortinget marsjordre til regjeringen om å gå i gang med å forberede en 26. konsesjonsrunde, der helt nye områder åpnes for olje- og gassleting.
– Vi har en avtale med SV, men det å forberede en slik runde er en helt kurant sak å håndtere, sier Aasland.
Han peker også på at mer aktivitet kan bidra til å flate ut et forventet fall i gassproduksjonen fra 2030.
En annen viktig ting på energiministrenes dagsordenen er hvordan man kan utnytte det europeiske kraftnettet best mulig.
– Det er kjempeviktig. Vi er bekymret for at man ikke organiserer kraftforsyningen slik at man får optimal utnyttelse. Det gjelder prisområder, at man får utnyttet den kapasiteten som er installert, og at vannkraften flyter på en god måte, sier Aasland.
Bakom spøker irritasjonen med Tyskland, som bare har ett prisområde. Det fører til at høye priser i sør flyter til nord, der billig kraft produseres.
Flere land, blant dem Norge og Sverige, har tidligere vært høylytte kritikere av den tyske prispolitikken.
– Nå får vi se hvordan en ny tysk regjering posisjonerer seg når det gjelder dette, sier Aasland.
(©NTB)
