Troen på økonomisk oppgang svinner hen i norske husholdninger. Trumps toll fører til økt usikkerhet og mer sparing, og optimisme er snudd til pessimisme.
Utviklingen gjelder for begge kjønn, alle grupper innen geografi, inntekt og alder og også utdanningsnivå, viser Forventningsbarometeret fra Finans Norge.
– Denne unisone svekkelsen i husholdningenes økonomiske fremtidstro er det naturlig å forklare med Trumps ulike utspill og beslutninger, særlig om toll, som skaper stor økonomisk usikkerhet globalt, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Forventningsbarometerets hovedindikator har falt fra -13,4 i første kvartal til -16,5 i andre kvartal, justert for trend og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i finansmarkedet.
Moen påpeker videre at Norge er et lite land med åpen økonomi, noe som gjør at «slik usikkerhet slår rett inn i næringslivet og dermed også for de fleste forbrukere».
Norges Banks beslutning om å utsette rentekuttet som var ventet i mars, kan også ha spilt inn, ifølge Moen. Sentralbanken besluttet i forrige uke å holde styringsrenta uendret på 4,5 prosent.
Norges Bank viste til stadig økonomisk usikkerhet og skrev
at det fortsatt er «behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid».
Det ble imidlertid varslet at det er sannsynlig med rentekutt i løpet av året. Det vil i så fall bli det første siden mai 2020.
Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi, og er laget i samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group.
Siden februar, da undersøkelsen sist ble gjort, har forventningene til landets økonomi det neste året gått fra å være positive, til å bli svært negative. Indikatoren har falt stort, fra 5,1 til -21,2.
Troen på personøkonomien har halvert seg i samme periode, men den er stadig positiv på 11,2.
– Dette har sammenheng med at arbeidsledigheten er lav, og at SSB fortsatt tror på reallønnsvekst i 2025, skriver Finans Norge.
Husholdningene melder jevnt inn lavere ønske om pengebruk på nesten alle forbrukskategorier. Det er imidlertid ett markant unntak: oppussing.
Ønsket om å bruke penger på å pusse opp har økt betydelig det siste året.
Mønsteret er kjent fra koronapandemien, ifølge Finans Norge.
– Når alt er usikkert rundt oss, kryper vi inn i vår egen lille hule, og den vil vi gjerne gjøre så hyggelig som mulig, sier Moen.
Barometeret viser at det begynner å haste med å kutte styringsrenta, sier Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.
– I april var avisene fulle av stoff om USAs iverksettelse av tollkriger mot andre land, med tollsatser som var mye høyere enn tidligere ventet. Ikke rart i at husholdningene da ble litt mer deppa, sier han.
Andreassen påpeker videre at fallet på børsene, i dollarens verdi og råvareprisene, har reell effekt på den økonomiske utviklingen framover.
– Det haster nå med betydelige rentekutt for å oppveie de negative sjokkene som norsk økonomi nå har blitt utsatt for, sier han.
Andreassen sier videre at det er «helt uproblematisk» for Norges Bank å kutte renta i første halvår, og viser til at inflasjonen nærmer seg målet om man fjerner husleie.
(©NTB)
